I statens hender: Med statens hjelpende hånd bidrar NRK til å utkonkurrere god forbrukerjournalistikk i kommersielle medier. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I statens hender: Med statens hjelpende hånd bidrar NRK til å utkonkurrere god forbrukerjournalistikk i kommersielle medier. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Vi har ikke NRK for å sikre samfunnet statsfinansierte råd for vanning av plenen

Hvorfor skal den lisensfinansierte allmennkringkasteren drifte et kor, teste Black Friday-tilbud, og lage journalistikk på hvordan folk bør vaske truser?

Kommentar

NRKs samfunnsoppdrag er nok en gang gjenstand for offentlig meningsbrytning. Hva skal en lisensfinansiert allmennkringkaster faktisk holde på med?

Vi kan takke Kristelig Folkeparti for debatten. I budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen fikk partiet gjennomslag for opprettelsen av et lisensfinansiert NRK-kor. Til en pris på opptil 200 millioner kroner i året.

Fordi det er «en stor korbevegelse i Norge» vil altså de hardnakkede tilhengerne av sivilsamfunnet bruke staten til å pålegge lisensbetalerne drift av et kor etter modell fra Kringkastingsorkesteret (KORK). Slik kan Norge settes på «det internasjonale korkartet», skal vi tro partiets Geir Jørgen Bekkevold.

Som det ble påpekt forrige uke, lar bare slik pengebruk seg forsvare hvis det nye koret får navnet KOKO. For Høyre, Venstre og Frp, hvis eksistensberettigelse bygger på mindre stat og offentlig forbruk, lar det seg ikke forsvare i det hele tatt.

Kontroversene rundt NRK-koret gir oss imidlertid en god anledning til å diskutere andre sider ved kringkasterens virksomhet.

Det samme gjør nedleggelsen av et av NRKs populære og prisbelønte program «Forbrukerinspektørene.» Etter 19 år på lufta varslet NRK i august at kanalen skal finne andre måter å nå interesserte konsumenter av forbrukerjournalistikk på.

Satsingen på feltet skal ikke kuttes ut, den skal bare moderniseres og endre form. Som en aktør med flere milliarder kroner i krigskista, vil NRK høyst sannsynlig lykkes.

Jeg tilhører delen av folket som mener det finnes mange gode argumenter for lisensfinansiert journalistikk. Kringkasteren oppfyller viktige «demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet», som NRK-plakaten sier de skal gjøre.

Men det er vanskelig å finne en god begrunnelse for hvorfor NRK skal bruke tid og ressurser på forbrukerjournalistikk som direkte konkurrerer med kommersielle mediehus. Etterspørselen etter slik journalistikk er stor, men det holder ikke som selvstendig begrunnelse for at NRK skal lage den.

For der kringkasterens gode venner på Stortinget gladelig fortsetter å bevilge dem enorme ressurser, må resten av Medie-Norge kjempe om markedsandeler. Det er både nyttig og bra med konkurranse, men at kommersielle medier også må konkurrere med staten om markedsandeler på journalistikk som ikke kan sies å falle inn under en allmennkringkasters samfunnsoppdrag er tåpelig.

Statsfinansierte virksomheter trenger ikke konkurrere med private bare fordi de kan.

Det er ikke det at sakene om Black Friday-kupp, trusevask, vanning av plen, tips til hvordan du hilser en hund på gata, minigriller, eller de beste pepperkakene til under 20 kroner, er dårlige. De er helt streite og fine, og har vært det i årevis.

Det jeg mener flere bør være kritiske til er at NRK tar livsgrunnlaget fra minst like gode kommersielle alternativer. Andre kunne, og burde, fått markedet for seg selv til å lage den samme journalistikken. Når NRK bestemmer seg for å kapre et marked, vil de fleste andre slite med å henge med.

Gravende journalistikk om helsefarlige produkter, eller andre klanderverdige forhold i næringsliv, skal selvfølgelig NRK holde på med. Den øvrige forbrukerjournalistikken kan andre få ha i fred.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.