Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helgekommentaren: Knut Nærum

Vi har intet å frykte unntatt for lite frykt

Det er ikke sikkert at det vi er mest redd for, er det farligste. Kanskje vi er mest redd for det som det er lettest å være redd for.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Kommentar

Franklin D. Roosevelt sa i sin innsettelsestale i 1933: «Vi har intet å frykte utenom frykten selv.» I likhet med mange tilsynelatende fornuftige påstander var denne feil. Amerikanske borgere i 1933 hadde mye å frykte. Depresjonen, Hitler og en tilskyndende verdenskrig. Roosevelt sa dette sytten dager etter at Giuseppe «Joe» Zangara hadde forsøkt å skyte ham. Intet å frykte. I tillegg hadde Roosevelt blitt diagnostisert med polio. Leger har i ettertid påpekt at symptomene hans tyder på at det han hadde var Guillain-Barrés syndrom, men syk var han utvilsomt, og sykere ble han. Det skyldtes neppe mangel på frykt.

I 2020 bør vi stille spørsmålet: Er vi redde nok? Kinesiske myndigheter internerer millioner for å unngå at koronaviruset sprer seg. I Norge er i skrivende stund 32 personer smittet, og noen hundre holdes i karantene. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil vurdere å anbefale at noen idrettsstevner arrangeres uten publikum. Foreløpig snakker ingen om å be folk komme seg på jobb og skole uten buss, trikk og tog. Med andre ord: Vi vurderer ennå ikke de tiltakene som monner, bare de som er enklest å gjennomføre.

Siden jeg stoler på helsemyndighetene, kommer jeg ikke til å oppsøke lege fordi om jeg hoster og nyser litt. Det gjorde jeg hele sist vinter også. Jeg kommer heller ikke under noen omstendighet til å gi 2020 kroner til Visjon Norge sånn at de kan legge inn et godt ord for meg hos sin venn Gud.

Det er mulig at koronaviruset er den største nyhetssaken for tida fordi koronafrykten er lett å monetarisere. Den får hver og en til å spørre: Er jeg i faresonen? Hvor nært er viruset kommet? Hvor stor er risikoen? Det er dette som fremmer klikk og dermed styrker mediehusenes økonomi.

Jeg er mildt bekymret – ikke redd – for at min mistro til mediene har gjort meg for lite redd for koronaviruset.

SYK: Trude Ravndal fra Sandnes er en av 113 nordmenn som innen fredag kveld har fått bekreftet at hun er smittet av coronaviruset. Laget av Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Jeg vil ikke bagatellisere koronaviruset, men jeg er gjerne med på en relativisering. På verdensbasis har viruset drept over 3000 mennesker. Det er stort og forferdelig, men fortsatt færre enn de 1,3 millioner mennesker som hvert år dør i veitrafikkulykker.

Fet mat dreper flere mennesker enn det ranere gjør. Jeg er antakelig uforholdsmessig redd for å bli utsatt for en forbrytelse, særlig i lys av hvor lite redd jeg er for majones.

Hvert år dør i snitt 900 nordmenn av influensa. Helsedirektoratet pleier å sende ut råd: Ta vaksine, vask hendene, host i lommetørkle. Det fins ikke noen vaksine mot koronaviruset, så da er det bare håndvask og hostevaner igjen – de samme rådene som nå, inntil vi får beskjed om ikke å ta buss.

Vi manglet ikke ting å være redd for før koronaviruset, verken små eller store trusler. Vi hadde krig, artsutryddelse, framveksten av autoritære regimer, drapsroboter, sommerkroppen-fail, edderkopper, innsnevring av ytringsfriheten, at Erling Braut Haaland kan bli skadd, digital overvåking og global oppvarming. De er der fortsatt. Det er en buffet av frykt.

Sendrektigheten i tiltak mot global oppvarming peker for tida mot at jorda blir tre grader varmere innen år 2100. Det vil føre til naturødeleggelser som tar langt flere liv enn koronaviruset. Likevel er de fleste av oss for tida mer redde for koronaviruset enn for klimaforandringer. Det er som å være redd for å bli bitt av en sinna bikkje i en fallende heis. Det ene er noe som kan skje. Det andre er det som kommer til å skje dersom alt fortsetter som nå.

En vesentlig forskjell: Det fins klare grenser for hva hver av oss kan gjøre i kampen mot koronaviruset. Derimot vet vi ennå ikke hva kampen mot global oppvarming vil kreve av hver av oss. Og der hvor vi har en viss idé om hva som må til, er vi uenige om hvordan byrdene skal fordeles; hvor vindturbinene skal stå, hvor mye andre land skal kutte sine utslipp før det virker rimelig at vi gjør mer, hvor mange storbyhelger man kan unne seg dersom man spiser mer tofu.

EU: EU holdt pressekonferanse fredag, etter et krisemøte som følge av coronavirus-utbruddet. Video: AP Vis mer

I tillegg til å være redd for at jeg tar for lett på en pandemi, er jeg derfor redd for dette: At frykten for koronaviruset er blitt Den gode frykten. At vi nå leter etter andre ting enn klimaforandringer å være redd for, ting som er lettere å forholde seg til siden de ikke krever stort mer av oss enn at vi vasker hender. I motsetning til halvannengradsmålet, som er så vanskelig å nå at selv ikke Visjon Norge tilbyr en løsning.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!