Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helgekommentaren: Ida Jackson

Vi har lurt oss selv

Du har ikke digital kompetanse selv om du kan installere en app.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Meninger

2020 ble året der vi ble tvangsdigitalisert. Eller tvangsflyttet til min verden, om du vil. Jeg har levd av, med og på Internett siden 2006. Jobben min har vært å si «Internett mer! Internett bedre! Internett annerledes!» Så kom viruset, og alle måtte Internette enten de ville eller ei.

La oss spole tilbake til 2013. Jeg var på en fjong konferanse i næringslivet. Alle foredragsholdere spurte salen igjen og igjen: «Hvor langt har dere kommet i digitaliseringen? Henger din virksomhet etter?» Jeg satt og kjedet meg. Jeg digitaliserte ikke. Jeg drev en nettside. Nettsiden het Store norske leksikon. Den var blitt tvangsdigitalisert før de fleste andre.

«Kunnskapsforlaget har det tryggest økonomisk» het det på 90-tallet. De gav jo ut ordbøker, oppslagsverk og atlas - bøker alle måtte ha. Til evig tid. Sånn ble det ikke. Det fantes en tid der vi ikke kunne se for oss en bedre teknologi enn atlas. Det er ikke lenge siden. Husk det når vi diskuterer hvorvidt smittestoppappen er presis nok til å melde fra om hvem du har vært i nærheten av. Veien er kort fra «ny teknologi» til «samfunnsbærende infrastruktur» om dagen.

I 2020 er det 29 år siden Tim Berners Lee delte sin nye oppfinnelse, nettleseren med verden. Dette la grunnlaget for Verdensveven, denne underlige, gratis teknologien som har forandret absolutt alt. 29 år er definitivt voksent.

La meg utdype hva jeg mener med voksen. Det handler ikke om alder. Det handler ikke om å «ha en jobb» eller «være noen med førerkort og stemmerett». Å være voksen er å ha ansvar for mer enn sitt eget liv. Foreldrene dine blir gamle og trenger deg. Du får en nyfødt baby som er 100% avhengig av deg. Plustselig heter det ikke «jeg har lyst til» eller «jeg har behov for». Du må sette andre foran deg selv, fordi dine valg påvirker andres liv. Du mate ungene og hjelpe de gamle på do, ellers har det konsekvenser som er verre om du utsetter din brødskive og ditt toalettbesøk. Å være voksen er ikke morsomt. Det er begrensende og hardt.

Det har vært artig å jobbe med teknologi de siste ti årene. Vi har hatt store budsjetter og lite ansvar. Vi har blitt nevnt i samme åndedrag som «markedsføring, omdømme og synlighet», ord som like godt kunne vært erstattet med «krydder, pynt og moro». Digital har ikke vært i samme kategori som «broer det skal kjøre tungtransport over», apper har ikke vært behandlet med samme alvor som t-banetuneller og rør. Så kom pandemien, og ansvaret falt på Internett. Det var ikke alle klare for.

Som å ha brukt femten år på å lage pariserhjul, før det viser seg at pariserhjulet var det eneste tilgjengelige for å frakte folk ut av et brennende hus. Det har gått på et vis, men det har ikke vært ideelt.

Vi er nemlig ikke digitalt sjølberga. Har du blitt tvangsdigitalisert, har du kanskje lagt merke til at vi er helt avhengig av tjenester og verktøy vi kan veldig lite om og som produseres og driftes langt, langt unna. Jeg har mange meninger om at britiske jernbaneselskaper skal kjøre på Sørlandsbanen, men vi vet i alle fall hvor skinnene befinner seg. Hvor er skyen din? Vet du det? Det er lett å si «fysiske produkter» og «digitale produkter», men digitalt er fysisk. Dataene lagres i store haller med lavtlønnede arbeidere. Vi har ingen kunnskap og ingen kontroll.

«Jammen jeg er ikke ingeniør/ikke teknisk/ikke en sånn person/skjønner ikke noe av det/har ikke kompetansen» sier du. Og til det sier jeg: Du er heller ikke elektriker, men du vet hvor sikringsboksen din er. Vi har lurt oss selv til å tro at «digital kompetanse» er det samme som «i stand til å laste ned en app.» Men det er som å tro at du lærer å lage mat av å spise på restaurant. Når vi går fra «artig å ha app» til «alt skal skje digitalt», så blir det digitale alles ansvar. Det er prekært. Tenk om vi var en nasjon der ingen hadde kjøkken og nesten all mat ble dyrket på andre siden av kloden. Det burde være like stressende at vi er helt avhengig av digital infrastruktur, men ikke vet hvor filene våre er lagret en gang.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!