DEBATT

Debatt: Brune strømmer

Vi har rasisme, men ingen rasister

Vårt åpne samfunn er sårbart for angrep fra alle som fôrer frykten. Når først frykten har satt seg, er det fritt fram for å fôre fordommene.

LITE KORRUPSJON OG HØY TILLIT: Vårt samfunn preges av tillit til domstolenes uavhengighet, til våre lovgivere og til den frie pressen og politiet. Vi sier Norge er et av verdens beste land å bo i.

Desto rarere er det at rekordmange lar seg forlede av fake news og konspirasjonsteoretikere, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra Oslo-markeringen 8. november av minnet om Krystallnatten i Tyskland og Østerrike i 1938. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
LITE KORRUPSJON OG HØY TILLIT: Vårt samfunn preges av tillit til domstolenes uavhengighet, til våre lovgivere og til den frie pressen og politiet. Vi sier Norge er et av verdens beste land å bo i. Desto rarere er det at rekordmange lar seg forlede av fake news og konspirasjonsteoretikere, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra Oslo-markeringen 8. november av minnet om Krystallnatten i Tyskland og Østerrike i 1938. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi har en god del rasisme i landet, men ingen rasister. Vi har en god del antisemittisme i landet, men ingen antisemitter. Som Holbergpris-vinner Paul Gilroy sier i et intervju med Vårt Land, er han uinteressert i hva folk har i hodene sine, så lenge det forblir der og ikke materialiserer seg i mobbing og sjikane.

Det er ikke så interessant å karakterisere mennesker. Det er bedre å fokusere på rasistiske og antisemittiske ytringer, framfor å diskutere om ytreren er rasist eller antisemitt. De debattene er egentlig avsporinger.

Det finnes åpenbart tilfeller der rasistiske handlinger ikke er bevisste, men et resultat av ubetenksomhet. For eksempel når Daniel blir foreslått som kasserer i det lokale idrettslaget med begrunnelsen at han bør bli valgt siden jøder er så flinke med penger. Forslaget ble sikkert framsatt i beste mening, men er likevel en gammel antisemittisk stereotypi.

Vi har i dag en lovhjemmel i straffeloven, §185, som kan brukes for å beskytte samfunnet mot hatefulle ytringer. Ikke alle hatefulle ytringer rammes av loven. Vi har med andre ord hatprat som er lovlig. Hva gjør vi med det? Er det slik at vi skal akseptere lovlig hatprat? Er det slik at alt som ikke er ulovlig, er greit? Jeg fikk akkurat oversendt en relevant vits fra min sønn i Sveits: Hva er definisjonen på en antisemitt? En som hater jøder mer enn absolutt nødvendig. 😉

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer