Debatt: Brune strømmer

Vi har rasisme, men ingen rasister

Vårt åpne samfunn er sårbart for angrep fra alle som fôrer frykten. Når først frykten har satt seg, er det fritt fram for å fôre fordommene.

LITE KORRUPSJON OG HØY TILLIT: Vårt samfunn preges av tillit til domstolenes uavhengighet, til våre lovgivere og til den frie pressen og politiet. Vi sier Norge er et av verdens beste land å bo i.

Desto rarere er det at rekordmange lar seg forlede av fake news og konspirasjonsteoretikere, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra Oslo-markeringen 8. november av minnet om Krystallnatten i Tyskland og Østerrike i 1938. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
LITE KORRUPSJON OG HØY TILLIT: Vårt samfunn preges av tillit til domstolenes uavhengighet, til våre lovgivere og til den frie pressen og politiet. Vi sier Norge er et av verdens beste land å bo i. Desto rarere er det at rekordmange lar seg forlede av fake news og konspirasjonsteoretikere, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra Oslo-markeringen 8. november av minnet om Krystallnatten i Tyskland og Østerrike i 1938. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer
Meninger

Vi har en god del rasisme i landet, men ingen rasister. Vi har en god del antisemittisme i landet, men ingen antisemitter. Som Holbergpris-vinner Paul Gilroy sier i et intervju med Vårt Land, er han uinteressert i hva folk har i hodene sine, så lenge det forblir der og ikke materialiserer seg i mobbing og sjikane.

Det er ikke så interessant å karakterisere mennesker. Det er bedre å fokusere på rasistiske og antisemittiske ytringer, framfor å diskutere om ytreren er rasist eller antisemitt. De debattene er egentlig avsporinger.

Det finnes åpenbart tilfeller der rasistiske handlinger ikke er bevisste, men et resultat av ubetenksomhet. For eksempel når Daniel blir foreslått som kasserer i det lokale idrettslaget med begrunnelsen at han bør bli valgt siden jøder er så flinke med penger. Forslaget ble sikkert framsatt i beste mening, men er likevel en gammel antisemittisk stereotypi.

Ervin Kohn
Ervin Kohn Vis mer

Vi har i dag en lovhjemmel i straffeloven, §185, som kan brukes for å beskytte samfunnet mot hatefulle ytringer. Ikke alle hatefulle ytringer rammes av loven. Vi har med andre ord hatprat som er lovlig. Hva gjør vi med det? Er det slik at vi skal akseptere lovlig hatprat? Er det slik at alt som ikke er ulovlig, er greit? Jeg fikk akkurat oversendt en relevant vits fra min sønn i Sveits: Hva er definisjonen på en antisemitt? En som hater jøder mer enn absolutt nødvendig. 😉

Alt som er legalt, er ikke nødvendigvis legitimt. I de ulike offentlige debatter er det enkelte som argumenterer med at siden noe ikke er ulovlig, må det være greit, eller at vi da er maktesløse. Da nazistene marsjerte i Kristiansand, var politi og myndigheter rådville siden det var en lovlig organisasjon. I debatten om å tillate rasister og antisemitter å delta på Arendalsuka har vi møtt på tilsvarende argumenter.

Et åpent samfunn har ulike virkemidler til disposisjon for å utvikle demokratiet, beholde det sivilisert og stadig kalibrere sitt moralske kompass. Som en rettsstat er lovverket naturligvis ett av virkemidlene.

Vårt samfunn er på mange måter et annet enn det var rett etter krigen. Vi fikk de internasjonale menneskerettighetene i 1948, som i dag er inkorporert i vårt nasjonale lovverk. I 1951 fikk vi imidlertid en lov som forbød taterne våre å eie hest. Dette er et eksempel på regresjon, en udemokratisk lov. Vedtatt av et flertall på bekostning av en minoritet. En illegitim lov.

Fjerningen av loven som kriminaliserte homofili i 1972, er et eksempel på det motsatte. En legitim lov. En lov som bringer vårt liberale demokrati i riktig retning. Vektlegging av menneskeverd, ivaretakelse av minoriteter, større toleranse gjør vårt demokrati mer moralsk og mer anstendig.

Jeg tror ikke vårt liberale demokrati vil bli erstattet av et diktatur. Men det kan utvikle seg i illiberal retning. Det illiberale demokrati er kanskje mer skremmende enn det helt dystopiske samfunn fordi det ikke er så urealistisk. Vi ser det allerede i Europa i dag. Vi ser det i Ungarn, og vi ser det i Polen.

Noe av det mest verdifulle og kritiske i vårt åpne norske samfunn er lite korrupsjon og høy tillit. Vi har tillit til våre institusjoner, domstolenes uavhengighet, likhet for loven, tillit til våre lovgivere at de vedtar moralske lover, tillit til den frie pressen og politiet. Det er liten tvil om at Norge er et av verdens beste land å bo i.

Desto rarere er det at rekordmange lar seg forlede av fake news og konspirasjonsteoretikere. Flere lar seg forlede av alternativprofeter. Kvakksalvere, vaksinemotstandere, åndemanere og alternative medier. Våpenet disse har til felles, i ulik grad, er frykt. De sprer frykt og fôrer frykten. Løgnen er deres viktigste våpen. En eufemisme for løgn er fake news.

Disse profetene angriper fundamentet i vårt åpne samfunn: tilliten. Ikke stol på våre politiske ledere, ikke stol på de redaktørstyrte mediene, ikke stol på våre embetsmenn (som sitter i Oslo og går i slips), ikke stol på jødene - de vil overta styringen gjennom globalisme og masseinnvandring. Og du må for all del være redd for muslimene. De vil innføre sharia. Og du vet hva det fører til? Eller vet vi egentlig det? Hva kan vi egentlig om islamsk lov?

Vårt åpne samfunn er sårbart for angrep fra alle som fôrer frykten. Frykten er vår naturlige reaksjon på det ukjente. Eller den ukjente. Når først frykten har satt seg, er det fritt fram for å fôre fordommene. Her kommer konspirasjonsteoretikerne inn. Disse befester stereotypier og setter løgner i sammenheng.

Vi har en forpliktelse overfor våre barnebarn til å beskytte vårt demokrati. Vi må bekjempe alle farlige angrep på det. Det betyr at vi må gjenkjenne. Dette er ikke alltid så lett, fordi de har på seg andre klær. Fascistene i dag er ikke slik de en gang var. De farligste har kledd seg ut. Noen kalles alt-right. Andre kaller seg identitære.

De skremmer deg med at den hvite rase er under angrep. Når en norsk «politiker» minner norske piker om at de bærer på verdifullt blod, og advarer mot relasjoner til ikke-hvite, bør alle klare å gjenkjenne gammelt brunt grums. Da er det ikke så vanskelig å se at et troll er blitt brunt i sola.

Vi må kreve mer av oss selv som samfunn, enn bare å spørre om det er lovlig eller ulovlig å ytre seg slik. Vi har mer enn straffeloven som virkemiddel i forsvarskampen. Vi må også spørre om det er legitimt å ytre seg slik. Vi har andre demokratiske virkemidler for å stoppe det illegitime. Vi kan bruke vår ytringsfrihet til å møte illegitime holdninger. Vi kan bruke vår ytringsrett til å ytre oss, eller la være å ytre oss.

Å velge å la være å møte en antisemitt til debatt er like mye min rett som det motsatte. Å velge å invitere en rasist til en debatt er ingen forpliktet til.

Når Arendalsuka har nektet to organisasjoner, som er under politietterforskning, deltakelse, er det ikke fordi de er illegale, men fordi de er illegitime. De er farlige for vårt åpne samfunn, og Arendalsuka har tatt konsekvensen av det. De har tatt konsekvensen av at de ønsker at kommunen deres skal være en rasismefri sone. De har tatt opp kampen mot illegitime holdninger som truer vårt demokrati. Kudos.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.