Vi har sett «Simpsons»-filmen!

... men røper ikke noe av handlingen.

(Dagbladet.no): På fredag har «The Simpsons»-filmen verdenspremiere - også i Norge.

I dag fikk pressen mulighet til å se den for første gang, og Dagbladet.no var tilstede for å sjekke ut hvordan filmen «alle» har ventet på egentlig er.

Det har vi imidlertid ikke tenkt å fortelle deg, før i morgen, når anmeldelsen vår kommer. Mange gleder seg nemlig til selv å kunne oppleve - og bedømme - den første langfilmen med familien fra Springfield.

Uten å ødelegge mer for filmopplevelsen enn det trailerene som er sluppet i forkant av filmen allerede har gjort, er det lov å sitere Homer, som helt i starten av filmen peker på publikum og sier at vi alle er «suckers» som betaler for å se på noe som man kan se gratis på tv.

For, som flere av de vi har intervjuet i videoen øverst i saken påpeker, det å se «Simpsons»-filmen er litt som å se en litt lengre og mer forseggjort episode av tv-serien.

Men hva er vel galt med en god, lang «Simpsons»-episode? Serien, som er noe av det ypperste som er å oppdrive av amerikansk tv-sendt humor, byr på svært mange åpenbare slapstick-spøker. Men like viktig er de underliggende og som regel samfunnskritiske referansene som dukker opp - også i filmen, der folks holdninger til miljøvern får gjennomgå kraftig.

Det hele er bygget opp på en oppskriftsmessig filmatisk måte, med de virkemidler som hører hjemme i en sommer-blockbuster. Den simplistiske tegnestilen er for anledningen skyggelagt en smule, og noen scener benytter seg av slagkraftige 3d-effekter for økt filmfølelse. Du har også rikelig med symfonisk musikk som underbygger scenene der du skal føle noe - enten det er tristhet, lettelse eller mest av alt glede.

Fans av «The Simpsons» (hvem er egentlig ikke det?) har med andre ord ingen grunn til å holde seg borte fra kinoen når filmen kommer. Så mye får vel være lov til å si?