Vi har spilt «Super Mario Galaxy»!

Les om inntrykkene her.

SNIKTITT: Denne høsten er det endelig duket for et «skikkelig» Mario-spill igjen, på stasjonær konsoll. «Super Mario Galaxy» kommer til Wii 16. november, og er utvilsomt en diger gulrot for de som lurer på om de skal skaffe seg Nintendos hvite boks.

Vi har prøvespilt en ferdig utgave av spillet, og den spirituelle oppfølgeren til «Super Mario Sunshine» fenger umiddelbart. «Galaxy» lokker deg inn med sine lystige toner og glade grafikk - hvis dette ikke er nok til å få deg til å smile har du et hjerte av gråstein.

Ekte 3D

La oss feie all tvil til side: «Super Mario Galaxy» er et plattformspill i 3D. Da snakker jeg om skikkelig 3D, for her er gravitasjon og romorientering en helt sentral del av spillet. Den nusselige Prinsesse Peach har selvsagt havnet i trøbbel igjen.

Erkeslemmingen Bowser vil at den kongelige skjønnheten skal bli en del av hans helt nye galakse - den brutale kidnappingen er et faktum. Marios oppgave er dermed soleklar: redd prinsessen og knus Bowsers planer om galaktisk herredømme.

Utgangspunktet for Marios utsvevende eventyr er et sentralt stjerneobservatorium. Her kan vår helt reise hvor han vil i galaksen, i hvert fall til planeter som er låst opp. Hver verden er delt opp i tre brett, og her skjuler det seg selvsagt flunkende nye gullstjerner på mer eller mindre obskure steder.

Siden man er i rommet er det ikke alltid forskjell på opp og ned, noe som gir flere gylne øyeblikk. I enkelte seksjoner kan du nemlig løpe på vegger og tak på jakt etter mynter og skinnende steiner. Forvirrende, men ustyrtelig morsomt.

Solide kontroller

Fiendene er ikke alt for utfordrende i starten, de er nærmest mer søte der de vimser rundt i et nytteløst forsøk på å tukte deg. I tillegg til å skyte steiner, kan du også hoppe på eller slå de fleste fiendene.

Det er også flust med skapninger som kommer med tips og råd, ja enkelte har til og med vink om gjenstander du trenger for å komme deg videre. Du blir aldri stående å prate i timevis, men disse små samtalene gjør verdene mye mer levende.

Kontrollene er i det hele tatt svært solide, det merker du når du slår ut fiender med et lite «smekk» med fjernkontrollen. Det tar riktignok litt tid å bli vant til kombinasjonen av nunchuck og fjernkontroll i «Galaxy», men når dette sitter er det en drøm å styre Mario.

På en av planetene fikk jeg oppleve den kuleste soppen i et Marios-spill noen sinne. En lodden sopp med gule og brune striper ga rørleggeren en smekker biedrakt. Dermed var det bare å ta vingene fatt. Det er begrenset hvor lenge du kan fly om gangen, og hvis bien Mario får vann på seg forsvinner drakten. Likevel var det en fryd å kunne løse brett med ekte vinger på ryggen.

Kort tid igjen!

Visuelt er Super Mario Galaxy en søtnos av dimensjoner. Grafikken er fargesprakende uten å tippe over til vulgær. Detaljnivået er kanskje ikke overveldende, men fargepaletten gjør mer enn opp for dette.

Jeg følte meg umiddelbart hjemme på de planetene jeg besøkte &ndah; dette er bare så koselig! Lyden bidrar også til hyggen, og øret får servert et herlig musikkspor - med mye gammelt og noe nytt. Enkle miljølyder bidrar også til innlevelsen, «Galaxy» er dermed vakkert både for øyne og ører.

En liten time som Mario er dessverre ikke nok til å danne seg et fullstendig inntrykk av hvordan Super Mario Galaxy vil bli. 16. november kan ikke komme raskt nok, jeg vil gjøre meg ferdig med å redde ulykksalige Peach!

• Dette er en forkortet versjon av forhåndstitten publisert på Gamer.no.