Live-published photos and videos via Shootitlive

Konsertanmeldelse: Myra på Bylarm

Vi har ventet på deg, Myra!

Nykommeren fra Bergen er et vendepunkt i norsk rapmusikk.

Kravet om at norsk hiphop behøver flere jenterappere har vært på plakaten i irriterende lang tid. Likevel er det en utfordring svært få velger å gjøre noe konstruktivt med.

Bylarm: Myra på John Dee

4 1 6
«
Henne med stor H
»

Hvor

John Dee

Tilskuere

Såpass hissig har etterspørselen vært, at omtrent hver eneste utøver med eggstokker og et snev av mikrofontalent blir dyttet prematurt ut i rampelyset. Bevæpnet med et ivrig promoskriv og lovnader om skills som matcher «gutta», men sjelden en musikalsk kvalitet som klarer å leve opp til påstandene.

Ting tar tid

Resultatet av utålmodigheten er som regel ikke annet annet enn en bjørnetjeneste for artistene selv. Og ikke minst vind i seilet til tvilere som mener at jenter simpelthen ikke kan rappe.

Personlig tror jeg ikke sistnevnte gruppering er spesielt stor. Isteden er det vanskelig å unngå faktumet at nivået på norske jenter som rapper ikke har vært godt nok.

Enda.

Ting tar nemlig tid, slik Ubåt en gang sa. Å kaste seg inn i gamet før de viktigste brikkene er på plass, er alltid en katastrofeoppskrift. Dette gjelder strengt tatt alle sjangre, men som rapper er man ofte i en særegen solosituasjon – med alt ansvaret det medfølger.

Vendepunkt

Bergensjenta Myra er definitivt i starten av sin karriere. Likevel har hun klart kunsten å vente til tiden var inne. «Hon sa aldri at hon rappet før hon va klar», ble jeg nylig fortalt av en av dem som ikke nølte da 21-åringen først valgte å legge ut musikken sin.

Blant «dem» finner vi ikke overraskende deler av kvalitetstanken NMG/G-Huset, som har gitt Myra en verdifull co-sign-dytt i ryggen. Blant annet er Leo Ajkic Myras manager, mens Lars Vaular rakk å bli den første som kapret henne til en låt-feature.

Debutsingelen «Hold an» ga hun likevel ut selv. En glimrende låt som ikke bare bød på alt det de nevnte promoskrivene har lovet for andre – mindre interessante - artister, men også et særegent element som blander Myras femininitet med hiphop-uttrykket på en helt ny måte.

Ingen perfekt konsert

På John Dee får vi møte en artist vi kommer til å høre mye fra framover. Allerede mer scenetrygg enn de fleste norske rappere. Helt alene. Ingen DJ eller hypemann. Publikum varmes opp med en vennskapelig samtale, som igjen glir over i nynning og en teit, liten spøk om at det var hele konserten.

Enkelt, men effektivt. Vi er allerede sjarmert.

Hun fortsetter med Aaliyah-aktig R&B, samt sitt første rapvers for kvelden. Og det er mellom dette og de neste låtskissene vi får presentert, at det går opp for meg der inne i mellom pratsomme Bylarmere; Jeg aldri har hørt en norsk jente rappe på denne måten.

Uten en utdatert og intetsigende flow. Uten kleine beats. Uten påtatt tøffhet.

Konserten er langt fra perfekt, «Hold an» er en i overkant tilbakelent avslutning, og selvfølgelig hadde det vært gøy å se Myra på scenen sammen med mentor Vaular (som i likhet med gårsdagen var MIA grunnet fødselen av sitt andre barn).

Likevel er den 20 minutter korte showcasen mer enn nok bevis på at HUN endelig er her. En etterlengtet milepæl i norsk rap det er stor grunn til å glede seg over.