DEBATT

Debatt: Foodora-streiken

Vi kan få mange streiker som Foodora

Tariff – tvang eller avtale?

ØKTE KOSTNADER: Med tariffavtale følger krav til bestemmelser om lønn og AFP. Mange har små marginer og det kan virke uoverskuelig å hente inn de økte kostnader i høyere priser, skriver innsenderen. Bilde fra streikende Foodora-syklister som får støtte fra varaordfører Kamzy Gunaratham. Foto: NTB scanpix
ØKTE KOSTNADER: Med tariffavtale følger krav til bestemmelser om lønn og AFP. Mange har små marginer og det kan virke uoverskuelig å hente inn de økte kostnader i høyere priser, skriver innsenderen. Bilde fra streikende Foodora-syklister som får støtte fra varaordfører Kamzy Gunaratham. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Streiken i Foodora har fått mye oppmerksomhet. Men hvorfor oppleves ikke de gamle, tradisjonelle tariffavtalene som relevante for de nye virksomhetene? Det er et spørsmål som alle bør ta på alvor fordi det handler om den norske modellens relevans i framtidas arbeidsliv.

En tariffavtale bør kunne gi virksomheter et noe større handlingsrom, og ikke bare merkostnader. Slik kan det bli en konkurransefordel. Hvis ikke vil vi få mange streiker som Foodora.

Tariffavtalene er grunnmuren i det norske arbeidslivet. De bidrar til et lavt konfliktnivå, gir forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og forenkler omstilling og endring i takt med samfunnsutviklingen.

På tross av dette er virksomheter med tariffavtale unntaket og ikke hovedregelen innen flere bransjer.

Som hovedorganisasjon for tjenestenæringene møter Virke virksomheter uten forhold til tariffavtaler hver eneste dag. For mange er tariffavtale noe de driver med i industrien og i det offentlige. Det er ikke vond vilje eller motstand mot den såkalt norske modellen, men det føles ganske enkelt ikke relevant for de fleste.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer