VERSTINGER: Når Staten som arbeidsgiver oppfører seg som verstinger i omstillingsprosesser, må noen gripe inn, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, sammen med kulturminister Trine Skei Grande. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
VERSTINGER: Når Staten som arbeidsgiver oppfører seg som verstinger i omstillingsprosesser, må noen gripe inn, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, sammen med kulturminister Trine Skei Grande. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Omstillingen i Medietilsynet:

Vi kan fortsatt unngå «blodbad»

Vi er enige i at det er behov for omstilling i Medietilsynet. Men vi må få slippe til i diskusjonen før ledelsen fatter endelig beslutning.

Meninger

I en kommentar i Dagbladet 9. april skriver John Arne Markussen om den pågående omstillingsprosessen i Medietilsynet. Der beskylder han blant annet fagforeningene for mene at løsningen er å få øke bevilgningene slik at de kan fortsette som før.

Det er feil. Også de ansatte har tatt inn over seg at vi lever i en ny mediehverdag og at omstillinger må til. De ansatte og tillitsvalgte deltok i prosessen, og planene om modernisering av Medietilsynet ble møtt med stor entusiasme. De ansatte trodde på forsikringene fra Mari Velsand om at de skulle få nye interessante oppgaver i den nye organisasjonen.

Sånn skulle det ikke bli. Den 5. februar varslet direktør Mari Velsand de ansatte om at hver fjerde ansatte trolig ville måtte gå. Bare to timer før hadde de tillitsvalgte blir informert om dette. Det vitner om at ledelsen ikke ønsker en god og forsvarlig prosess med involvering av de ansatte.

Den 8. mars drøfter ledelsen og de tillitsvalgte kriterier for omstilling i en ny organisasjon. De blir enige om at både realkompetanse og formalkompetanse skal tillegges vekt, og at det skal gjennomføres en kompetansekartlegging.

Den 12. mars er kompetansekartleggingen ferdig og bare en uke senere, den 19. mars, er innplasseringen ferdigstilt. Og med det også hvem det ikke er plass til i den nye organisasjonen.

Bestemmelsene i Hovedavtalen i staten er et resultat av forhandlinger mellom staten som arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Formålet med bestemmelsene er nettopp å sikre godt samarbeid, medbestemmelse og dialog for å unngå unødige konflikter.

Ved å følge opp Hovedavtalens intensjoner og bestemmelser vil man få til gode omstillingsprosesser. Gode prosesser gir motiverte medarbeidere – det trenger de også i Medietilsynet.

Vi kan fortsatt unngå blodbad – ingen oppsigelser er så langt sendt ut. Vi kan rykke frem til start. Vi er enige i at det er behov for omstilling, kanskje også at det er behov for nedbemanning. Ikke nødvendigvis at så mange som at hver fjerde ansatte må gå. Men det er vi klare til å diskutere, hvis vi bare slipper til før ledelsen fatter endelig beslutning.

Det norske arbeidslivet er kjent for å ha gode samarbeidsforhold. Mange ser beundrende på hvor godt den norske samarbeidsmodellen fungerer. Men når Staten som arbeidsgiver, i dette tilfellet Medietilsynet, oppfører seg som verstinger i omstillingsprosesser, må noen gripe inn.

For vi oppfører oss ikke sånn i Norge.