Vi kan gjøre noe

Effektive tiltak mot klimakrisa kan gi oss et bedre samfunn mens vi selv lever, mener Ottar Brox.

I reneste Barack Obama-stil har professor i sosiologi, Ottar Brox, skrevet ei bok som sier at ja da, vi kan gjøre noe med klimakrisen. Han stiller spørsmål og gir noen svar i boka «Klimakrisen. Hva kan vi gjøre?». Boka er et friskt pust i en klimadebatt som fort forvirrer med superavanserte teknologiske prosjekter, dommedagsprofetien eller det tristeste av alt: En likegyldighet fordi det ikke handler om klimakonsekvenser som vil ramme oss selv.

Brox kommer med konkrete forslag som ikke nødvendigvis tvinger det moderne menneske til et liv vi innerst inne vet vi ikke kan holde ut. Alt handler ikke om ubehag, askese og store kostnader. Den tidligere SV-politikeren gjør det klinkende klart at Norge har fått økte klasseforskjeller som igjen betyr at rikfolks vilje til å betale mer for strøm og olje slett ikke går hjem hos dem som sliter for å få endene til å møtes. Hverdagsmenneskene vil ikke ha kaldere innemiljø, slitsomme bussreiser og dårligere økonomi for å redde ufødte barnebarns barn.

Det er lite sannsynlig at et tilstrekkelig flertall i folket vil være villige til å godta en klart dårlige livskvalitet enn det vi har nå, selv om all verdens eksperter skulle mene at det var nødvendig, slår den innflytelsesrike debattanten og samfunnsforskeren fast. Og politikerne kvier seg for å sette i verk konkrete, umiddelbare effektive tiltak, særlig når tiltakene begynner å svi og velgerne ser seg om etter et nytt parti. Stortingsvalget nærmer seg, og forstår jeg Ottar Brox rett håper han nok på en miljødebatt i tida framover som ikke drukner i kvotehandel, karbonhåndtering og månelandinger.

Bilfrie byer, gods fra vei til jernbane og et toprissystem på strøm er noen av forslagene i boka som på sikt gir oss et bedre samfunn å leve imens vi er her. Bivirkningene, som Brox kaller det, er reinere luft for alle og mer bevisst bruk av energi. Toprissystemet innebærer en viss mengde kraft til rimelig standardpris. Overforbruk vil derimot koste mye og underforbruk vil bli kreditert i samme prisklasse. Forslaget ble faktisk reist av Kristin Halvorsen før hun ble finansminister og har i seg muligheter til å fungere både rettferdig og motiverende. Belønning av dem som forurenser minst er ifølge Brox viktigere enn å straffe de som forurenser mest.

Det finnes mange naturvitenskapelige målinger som viser at vi må gjøre noe før det er for seint. Det er her Brox kommer inn som samfunnsviter og politiker. Han vil at vi allerede nå skal erfare at det nytter, selv om hans tro på menneskets evne til å planlegge hundre år framover i tid ikke er særlig stor. Det er politisk gratis å ikke gjøre noe effektivt mot klimakrisa, men det verste ifølge Brox er å symbolisere handlingsvilje og stole blindt på teknologien.