DEBATT

Debatt: Arkitektenes nedvekst

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa

En framtidig situasjon med mindre nybygging, vil bety en kraftig justering av både holdninger og praksis. NAL burde ta ledelsen i denne faglig sett, krevende omstillingsprosessen.

GJENBRUK: Overforbruket i byggesektoren vil neppe forsvinne, dersom vi ikke også tar et oppgjør med forestillingen om at vi kan bygge oss ut av klimakrisa, skriver innsenderen og oppfordrer til å ta vare på og gjenbruke de bygg vi har. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
GJENBRUK: Overforbruket i byggesektoren vil neppe forsvinne, dersom vi ikke også tar et oppgjør med forestillingen om at vi kan bygge oss ut av klimakrisa, skriver innsenderen og oppfordrer til å ta vare på og gjenbruke de bygg vi har. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I invitasjonen til Arkitekturdagen 27. september med nedvekst – eller degrowth – som tema, blir det spurt om hvordan vi kan planlegge for en utvikling uten vekst? Det opplagte svaret er: Ta godt vare på flest mulige eksisterende bygninger og bygg minst mulige nye.

Arkitekt Camilla Moneta – fagsjef i Norske arkitekters landsforbund og arrangør for Arkitekturdagen – gjør i et innlegg 12. september (Det irriterende ordet) et forsøk på å forklare nyordet nedvekst.

Det har riktignok vært i sirkulasjon en stund, men er motsetningsfylt og vanskelig å forstå.

Monetas forsøk gjør det ikke særlig enklere. Hun holder seg trygt og velmenende til tiltak som i hovedsak går på å redusere klimautslipp i drift av bygninger. Alternative og nye tekniske løsninger for å minske energibruk og forurensning er viktige, men betyr dessverre ikke alt.

Det er vår galopperende arealbruk og, globalt sett, urettferdige forbruk av nye bygninger, som uten tvil representerer en mye større trussel i klimasammenheng.

Vi bygger mye her til lands og har for eksempel verdens høyeste og trolig mest økende boligstandard, og en ikke ubetydelig del av vår nyproduksjon har selvfølgelig med dette å gjøre. En reduksjon av denne økningen blir imidlertid aldri nevnt som et virkemiddel i en mer klimavennlig boligutvikling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer