I invitasjonen til Arkitekturdagen 27. september med nedvekst – eller degrowth – som tema, blir det spurt om hvordan vi kan planlegge for en utvikling uten vekst? Det opplagte svaret er: Ta godt vare på flest mulige eksisterende bygninger og bygg minst mulige nye.

Arkitekt Camilla Moneta – fagsjef i Norske arkitekters landsforbund og arrangør for Arkitekturdagen – gjør i et innlegg 12. september (Det irriterende ordet) et forsøk på å forklare nyordet nedvekst.

Det har riktignok vært i sirkulasjon en stund, men er motsetningsfylt og vanskelig å forstå.

Monetas forsøk gjør det ikke særlig enklere. Hun holder seg trygt og velmenende til tiltak som i hovedsak går på å redusere klimautslipp i drift av bygninger. Alternative og nye tekniske løsninger for å minske energibruk og forurensning er viktige, men betyr dessverre ikke alt.

Det er vår galopperende arealbruk og, globalt sett, urettferdige forbruk av nye bygninger, som uten tvil representerer en mye større trussel i klimasammenheng.

Vi bygger mye her til lands og har for eksempel verdens høyeste og trolig mest økende boligstandard, og en ikke ubetydelig del av vår nyproduksjon har selvfølgelig med dette å gjøre. En reduksjon av denne økningen blir imidlertid aldri nevnt som et virkemiddel i en mer klimavennlig boligutvikling.