- Vi kan ikke kvotere inn forfattere

Skeive tall til tross.

(Dagbladet.no): Det var så påfallende da jeg i forrige uke gikk gjennom Dagbladets anmeldelsesarkiv og alle de 16 siste bøkene Dagbladet hadde anmeldt, var skrevet av menn.

En opptelling blant vårens norske skjønnlitterære voksenbøker, viser at 34 av bøkene er skrevet av menn mens 16 er skrevet av kvinner.

Tiden forlag gir ut fire norske skjønnlitterære voksenbøker, alle skrevet av menn. Aschehoug forlag gir ut seks bøker skrevet av menn mot én av en kvinne.

Cappelen er best i klassen. Av deres skjønnlitterære voksenbøker er fem skrevet av kvinner, fire av menn.

Gledelig å utgi kvinner

Jeg ringer Anne Fløtaker, redaksjonssjef for skjønnlitteratur:

- Er dette bevisst?

- Jeg skulle ønske jeg kunne si ja, ler Fløtaker.

- Selvfølgelig er vi bevisste på at vi vil ha en rimelig jevn kjønnsfordeling, men det er tilfeldig at det er flere kvinner nå.

- På hvilken måte er dere bevisste?

- Det er åpenbart kvaliteten på boka som teller, det ser vi på lenge før vi ser på om den er skrevet av en kvinne eller mann. Men det er viktig for oss å finne de kvinnene som skal skrive.

- Tenker dere på kjønn når dere antar manus?

- Nei, hvis vi sto mellom to bøker, ville vi ikke foretrukket den ene framfor den andre på grunn av kjønn. Vi ville valgt den beste boka. Men jeg synes det er veldig gledelig når den er skrevet av en ung kvinne, svarer Fløtaker.

Selv om de trekker opp kvinneprosenten i vår, kan ikke Cappelen være godfornøyde med seg selv: Av forlagets bøker i høst, var 14 skrevet av menn mot fem av kvinner.

- Kan man gjøre noe for å oppmuntre kvinner til å skrive?

- Det blir merkelig hvis vi skal oppmuntre kvinner spesielt og jeg tror det er lite vi kan gjøre. Vi kan ikke si at nå må alle kvinner stå opp og skrive. De som skal skrive, de skriver, mener Fløtaker.

Større selvsensur

Som helhet har Cappelen flere menn enn kvinner i sin forfatterstall. At forholdet mellom litteraturens kvinner og menn er skeivt, viser også medlemslistene til Forfatterforeningen.

Foreningens leder, Anne Oterholm, forteller oss på kort varsel at bare 33,5 prosent av deres medlemmer er kvinner.

- Hvorfor er det slik?

- Det er minst like mange kvinner som skriver som menn, men selvsensuren er kanskje større blant kvinner, mener Oterholm.

- Er det noe man kan gjøre for å forande dette?

- Det er jo viktig at kvinner og menn skal ha like muligheter. Og det er jo systematiske strukturelle forskjeller mellom kvinner og menn i dette landet. Jeg tror ikke det nytter å forandre noe bare på det litterære feltet.

- Skal man i det hele tatt dele inn i «mannlige» og «kvinnelige» forfattere?

- Jeg synes jo det er viktig at terskelen for å skrive og skape skal være den samme for kvinner og menn. Jeg synes ikke det er rimelig at menn dominerer det som gis ut og trykkes bare i kraft av kjønn, sier Oterholm.

- Bør forlagene tenke på forfatterens kjønn når de antar manus?

- Nei, sånn kan man ikke tenke i forhold til litteratur og det tror jeg ingen ville finne på, mener Oterholm.

- Men man kan tenke på sine egne holdninger. Det er en kjent sak at det er lettere å kanonisere menn framfor kvinner i litteraturen. Man må diskutere holdningene som ligger til grunn, men man kan ikke kvotere inn forfattere. Man må bruke skjønn når man antar et manus og da kan ikke kjønn spille en rolle.

- Men til det om kanonisering, hvorfor blir flere menn kanonisert?

- Det er så veldig lett å utrope bredt anlagte episke ting, som flere menn skriver, som genialt. Mens litteratur i en litt mer muntlig form eller hverdagslig form, som det kanskje er flere kvinner som skriver, kanoniseres ikke. Det blir tilsynelatende heller de store ideologiske verdispørsmålene som tas opp på en måte man gjenkjenner, som går inn i kanon.

Hvorfor utgir færre kvinner bøker?

LIKER Å ANTA KVINNER: - Men vi tenker ikke på det når vi antar manus, sier Anne Fløtaker redaksjonssjefen for skjønnlitteratur i Cappelen forlag. Her sammen med forleggerne John Erik Riley (Damm), Trygve Aaslund (Aschehoug) og Geir Gulliksen (Oktober). Foto: Truls Brekke/Dagbladet
STRUKTURELLE FORSKJELLER: Det mener Anne Oterholm er grunnen til det skeive kjønnsforholdet mellom mannlige og kvinnelige medlemmer i Forfatterforeningen, som hun er leder for.
UNG SKRIVENDE KVINNE SØKES: Gunnhild Øyehaug er et av de unge kvinnelige forfatterskapene på Cappelen som redaksjonssjef Anne Fløtaker er stolt av.