Debatt: Opprinnelsesgarantier

Vi kan ikke sitte stille og se på

Salget av opprinnelsesgarantier undergraver norsk industris klima- og fornybarfordel. Det vil fremover true arbeidsplasser og investeringsvilje.

FORNYBART: Så godt som 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Det skulle man ikke tro når en leser NVEs nasjonale varedeklarasjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix
FORNYBART: Så godt som 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Det skulle man ikke tro når en leser NVEs nasjonale varedeklarasjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning der europeiske strømkunder kan kjøpe et bevis for at det ett sted i Europa produseres like mye fornybar strøm som det de kjøper. Det er bare et finansielt papir. Det påvirker ikke den faktiske energimiksen, og det bidrar derfor heller ikke til mer fornybar kraft.

Den fornybare kraften skal være et fortrinn for vårt næringsliv og vanlige forbrukerne. Det gir ingen mening å kjøpe opprinnelsesgarantier i Norge. Kraften som kommer i våre stikkontakter er utslippsfri uansett hva som måtte stå på en opprinnelsesgaranti.

Så godt som 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Det skulle man ikke tro når en leser NVEs nasjonale varedeklarasjon. Fordi kraftaktørene har solgt opprinnelsesgarantier for den fornybare kraftproduksjonen, viser deklarasjonen nemlig at energimiksen i Norge i hovedsak består av kullkraft og atomkraft.

Dersom ordningen brer om seg, «tvinges» industri og strømkunder i Norge til å betale ekstra for å bevise at de støtter fornybar kraft. Fornybar kraft som de allerede har støttet gjennom faktisk å kjøpe den. Systemet er en papirmølle som svartmaler grønn kraft og grønnvasker svart kraft.

Kraftaktørene må gjerne fortsette å selge opprinnelsesgarantier, men da må de gjøre det uten å koble det til NVEs varedeklarasjon for energimiksen i Norge.

Vi som er opptatt av klima og norsk industris konkurransekraft, kan ikke sitte stille og se på at dette salget av ingenting brer om seg. Problemet med salget av opprinnelsesgarantier er at det undergraver klima- og fornybarfordelen for industriproduksjon i Norge. Det vil fremover også true arbeidsplasser og investeringsvilje.

Indirekte såes det tvil om den utslippsfrie vannkraften faktisk blir benyttet av norsk næringsliv. Det såes også tvil om det betydelige bidraget fra norsk industri og øvrig næringsliv til det grønne skiftet og våre internasjonale klimaforpliktelser. I verste fall kan ordningen undergrave hele troverdigheten til klimapolitikken, hvor elektrifisering er en av de viktigste løsningene.

I debatten hevdes det at en endring i ordningen, slik Arbeiderpartiet foreslår, vil frata kraftaktørene og dermed også norske kommuner, store summer i årlige inntekter. Men gjør det egentlig det? Er det ikke heller slik at kommunene i så fall lurer seg selv dersom de tror at salg av opprinnelsesgarantier bidrar til en mindre slunken kommunekasse?

Opprinnelsesgarantiene gir isolert sett høyere inntekter til kraftaktørene. Samtidig legger ordningen til rette for å bruke norsk miljøvennlig strøm i utlandet og dermed reduseres insentivene for å etablere ny næring i Norge. Det betyr at kraftprisen i Norge blir lavere som følge av lavere etterspørsel. Det er ikke bra for klimaet, norske verdiskaping eller kommuneøkonomien.

I tillegg brer opprinnelsesgarantier om seg i offentlig sektor. Når alle mulige aktører – offentlige og halvoffentlige – bruker penger på å kjøpe disse garantiene, blir det hele i beste fall et nullsum-spill. Hva er logikken i at statlige selskap, som for eksempel Bane Nor skal bruke penger på dette? Kanskje pengene hadde vært bedre anvendt om de gikk til å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne?

Det er et stort paradoks at norske kraftaktører mener det er helt innafor å kjempe for en opprinnelsesgarantiordning som kan gjøre det mindre attraktivt å videreutvikle og etablere ny næringsvirksomhet her i landet. Vi forstår at det er fristende å plukke opp penger som ligger på bakken, men her bør kraftbransjen, og deres eiere, i stedet ta et godt skritt tilbake og vurdere om det virkelig er verdt det.

Kraftbransjen bør ha en sterk egeninteresse av å arbeide for å tiltrekke seg ny industri og verdiskapende næringsvirksomhet til Norge. Den gjensidige avhengigheten er udiskutabel.

Langsiktige industrikontrakter gir kraftaktørene forutsigbarhet for inntekter og avkastning. Vannkraften vår gir industriprodukter produsert i Norge et lavt karbonavtrykk, det gjør Norge attraktivt som vertskapsland for industri. Det er viktigere bidrag inn i kommunekassa enn uforutsigbare inntekter fra opprinnelsesgarantier.

Vi er glade for at Arbeiderpartiet nå tar til orde for en forsering i arbeidet med endringer opprinnelsesgarantiordningen. Vi håper regjeringspartiene vil følge opp.

Ikke minst av hensyn til industrien. Titusener av arbeidsplasser landet rundt er avhengig av en konkurransedyktig eksportindustri og dermed den fornybare, rene vannkraften.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.