DEBATT

Debatt: Opprinnelsesgarantier

Vi kan ikke sitte stille og se på

Salget av opprinnelsesgarantier undergraver norsk industris klima- og fornybarfordel. Det vil fremover true arbeidsplasser og investeringsvilje.

FORNYBART: Så godt som 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Det skulle man ikke tro når en leser NVEs nasjonale varedeklarasjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix
FORNYBART: Så godt som 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Det skulle man ikke tro når en leser NVEs nasjonale varedeklarasjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning der europeiske strømkunder kan kjøpe et bevis for at det ett sted i Europa produseres like mye fornybar strøm som det de kjøper. Det er bare et finansielt papir. Det påvirker ikke den faktiske energimiksen, og det bidrar derfor heller ikke til mer fornybar kraft.

Den fornybare kraften skal være et fortrinn for vårt næringsliv og vanlige forbrukerne. Det gir ingen mening å kjøpe opprinnelsesgarantier i Norge. Kraften som kommer i våre stikkontakter er utslippsfri uansett hva som måtte stå på en opprinnelsesgaranti.

Så godt som 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge er fornybar. Det skulle man ikke tro når en leser NVEs nasjonale varedeklarasjon. Fordi kraftaktørene har solgt opprinnelsesgarantier for den fornybare kraftproduksjonen, viser deklarasjonen nemlig at energimiksen i Norge i hovedsak består av kullkraft og atomkraft.

Dersom ordningen brer om seg, «tvinges» industri og strømkunder i Norge til å betale ekstra for å bevise at de støtter fornybar kraft. Fornybar kraft som de allerede har støttet gjennom faktisk å kjøpe den. Systemet er en papirmølle som svartmaler grønn kraft og grønnvasker svart kraft.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer