KONGELIGE SPØRSMÅL: I sin nye pamflett «Nasjonal klassereise - Mette-Marit og politikkens abdikasjon» stiller Hedvig Skonhoft Johannesen flere ubehagelige spørsmål rundt offentlighetens mottakelse av Mette-Marit. Er det for eksempel konfliktskyhet og manglende vilje til å ta den store monarkidebatten, snarere enn toleranse, som gjør at vi aksepterer Mette-Marits selverklært utsvevende fortid?

Foto HANSEN/JON TERJE H. Dagbladet
KONGELIGE SPØRSMÅL: I sin nye pamflett «Nasjonal klassereise - Mette-Marit og politikkens abdikasjon» stiller Hedvig Skonhoft Johannesen flere ubehagelige spørsmål rundt offentlighetens mottakelse av Mette-Marit. Er det for eksempel konfliktskyhet og manglende vilje til å ta den store monarkidebatten, snarere enn toleranse, som gjør at vi aksepterer Mette-Marits selverklært utsvevende fortid? Foto HANSEN/JON TERJE H. DagbladetVis mer

«Vi kan ikke utelukke at Mette-Marit både var forelska i kronprinsen, og at hun hadde sosiale ambisjoner, selv om dette er en tanke vi ikke liker så godt i det liksom-egalitære Norge»

Ny analyse stiller ubehagelige spørsmål.

(Dagbladet:) I morgen gir Hedvig Skonhoft Johannesen ut pamfletten «Nasjonal klassereise - Mette-Marit og politikkens abdikasjon», en sosiologisk og kulturell analyse av kronprinsesse Mette-Marit som hun framstår i offentligheten, og hva det kan si oss om det seinmoderne sosialdemokratiet.

Giftet seg oppover Fortellingen om Mette-Marit er for Johannesen også fortellingen om det nye Norge, om vår nasjonale klassereise, hvor sosialdemokratiske verdier som nøkternhet og fellesskap er byttet ut med statusjag. Og at det reflekteres i spørsmålet om hvem som når opp og frem. «Kan vi (kanskje) slutte at flaks, rikdom og kjendiseri delvis erstatter meritter og kvalifikasjoner?»

Mette-Marit er representant for denne utviklingen fordi hun har «gjennomført en av de bratteste klassereisene i det moderne Norge». En klassereise som ikke var «basert på meritter, men på giftermål». Å få til en sånn klassereise gjennom kjærligheten krever, ifølge forfatteren, en blanding av flaks og «stundom beinhard kalkulasjon».
 
«Vi kan ikke utelukke at Mette-Marit både var forelska i kronprinsen, og at hun hadde sosiale ambisjoner, selv om dette er en tanke vi ikke liker så godt i det liksom-egalitære Norge», skriver forfatteren.

- Mener du at Mette-Marit er en «gold digger»?

- Nei. Men for en hvilken som helst vanlig norsk middelklassejente vil det være en aspirasjon å gjøre en brå klassereise og gifte seg med kronprinsen. Det ser ut som at de to er oppriktig glad i hverandre, men dette handler jo om status også, om en vanlig jente som gjennom et ekteskap blir til et nasjonalt symbol, sier Johannesen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at analysen er basert på hvordan Mette-Marit framstilles i pressen, ikke personlige møter eller intervjuer, så hun kan ikke vurdere kronprinsessens personlige motiver.

Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved UiO, stiller seg bak analysen, uten at han kan uttale seg om Kronprinsesse Mette-Marit personlig.

- Ærgjerrige både menn og kvinner kjenner vi jo fra før. Vi liker alle å kokettere med sosialdemokratiske ideer om at man ikke har ambisjoner. Men gud vite hvor mange av de som har klatret oppover som ikke har hatt ambisjoner. Det virker som en idyllisering av likheten å tro at Mette-Marit ikke skal ha vært drevet av ambisjoner, uten at jeg kjenner henne, sier den uttalte republikaneren til Dagbladet.

Overklassekvinne I pamfletten, som er en del av serien «Stemmer 2013», vurderer sosiologen også hvordan Mette-Marit har forholdt seg til klassen hun forlot etter at hun ble kronprinsesse. Det som da står tydelig fram, er at kronprinsessen menger seg langt mer med «fiffen» enn de «på gølvet» - mellom brylluper og andre fester med samfunnstopper fra flere områder har anledninger som audiensen på slottet med noen =Oslo selgere vært sjeldne, og pressedekningen har vært velregissert.

Andre utsatte grupper faller helt utenfor kronprinsparets oppmerksomhet, som romfolket, en gruppe Johannesen mener kunne ha langt mer behov for kongelig støtte da retorikken tilspisset seg i fjor.

Til slutt nevner hun hvordan kongehuset behandler Se & Hør — et ukeblad de er avhengige av oppmerksomheten til — med forakt, og at det kan «ses på som en subtil forakt overfor arbeiderklassen som kjøper og leser bladet - med stor interesse».

Om dette er en form for «klassesvik» vil ikke Skonhoft Johannesen uttale seg om.

- Men du kan vel si det at hun har blitt til en overklassekvinne, og at det er fra det utkikkspunktet hun ser verden. Og det er noe av det problematiske med veldedighetsarbeidet til kronprinsessen, litt på samme måte som Bono driver hun en salgs jetsett-bistand. Hun reiser rundt og gir oppmerksomhet til HIV/AIDS-saken. Samtidig som hun har vesker som tilsvarer flere månedslønner for en hjelpepleier. Hvis du skal analysere det internasjonale engasjementet, kan du si at det er lettere å engasjere seg politisk i saker som ikke er så nær hjemme.

Intimitetstyranni Sentralt i analysen er også politiseringen av kronprinsesserollen - en nyvinning, ifølge Skonhoft Johannesen.

- Mette-Marit «kunne vært den som ville redde verden», skriver du. Burde hun det?
- Det er noe av dilemmaet. Egentlig ligger det jo ikke noe annet i kronprinsesserollen enn å føde en tronarving og ta seg vel ut i fine kjoler, men kronprinsparet har valgt å gi oppmerksomhet til en del politiske saker. Dette er imidlertid bare saker som det råder stor enighet rundt. Bortsett fra surrogatisaken har ikke Mette-Marit engasjert seg i noen kontroversielle saker, og i pressemeldingen som fulgte, betonet hun at dette handlet om hennes personlige følelser for disse to barna, ikke politikk.

Surrogatisaken er et eksempel på hvordan den «lavmælte politiseringen» til kronprinsparet henger sammen med det såkalte intimitetstyranniet for Johannesen: Kronprinsparets makt «utøves gjennom følelser».

- Gjør det at vi bør sette andre grenser for de kongeliges privatliv enn andres?
- Ja. Selv om det selvfølgelig finnes grenser. Mette-Marit sier at hun er seg selv i rollen som kronprinsesse og at vi får ta henne som hun er. Hun har lagt opp til, eller fått, en veldig intimisert og følelsespreget rolle, hengt på tradisjonelle kvinnerolleverdier — moderskap, familie, tårer, følelser. Dermed blir det vanskeligere å sette de grensene også for medieeksponering og hva som er rimelig eller ikke.

Verken kronprinsesse Mette-Marit eller Slottets kommunikasjonsansvarlige, Marianne Hagen, ønsker å kommentere påstandene i boka.