NY KRIG? USA og president Barack Obama ber Norge bidra med jagerfly, spesialstyrker, minerydding og annet i kampen mot IS. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY KRIG? USA og president Barack Obama ber Norge bidra med jagerfly, spesialstyrker, minerydding og annet i kampen mot IS. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Vi kan si nei til USA

Dersom vi står i fare for å bidra til nok en feilslått krig.

Meninger

Den vestlige luftkrigen i Syria mangler en troverdig plan for fred, og kan ende med å gjøre vondt verre. Norge må gjøre en selvstendig vurdering av hva som vil hjelpe i Syria, ikke gi amerikanerne et ja på autopilot.  Når regjeringen nå skal vurdere et militært bidrag til krigen i Syria må dens viktigste oppgave være å lære av feilene fra Afghanistan, Irak og Libya. Hver gang har problemene ved intervensjon blitt undervurdert. Dersom vi står i fare for å bidra til nok en feilslått krig må svaret til USA bli nei.

«Når en vurderer våre tidligere intervensjoner, trer et tydelig mønster fram. Igjen og igjen har regjeringen en «overbevisende» sak å legge fram, ofte med støtte fra etterretningskilder; igjen og igjen viser det hele seg å være feil. Dessverre har jeg ingen grunn til å tro at denne gangen vil være unntaket som bekrefter regelen». Slik begrunnet John Baron, konservativt parlamentsmedlem, hvorfor han stemte mot sin egen regjering da Underhuset i forrige uke tok stilling til om Storbritannia skulle delta i luftkrigen i Syria
(min oversettelse). 

223 representanter stemte mot.

Selv om David Cameron til slutt fikk flertall viser det splittede britiske parlamentet at svært mange deler skepsisen mot en ny vestlig krig i Midtøsten.  I løpet av kort tid vil Canada trekke sine fly ut av luftkrigen i både Irak og Syria, et løfte den nyvalgte statsminister Justin Trudeau ga i valgkampen. Er dette da tiden for å involvere Norge dypere i krigen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ønsker alle å se ISIL bli bekjempet. Kampen mot deres giftige ideologi og ekstreme brutalitet må foregå på mange ulike plan. Det handler om å bekjempe dem ideologisk og holdningsmessig, om å samle den sunnimuslimske befolkningen mot dem. Vi må hindre at norske statsborgere blir rekruttert som fremmedkrigere for terrororganisasjoner. Det trengs målrettet innsats for å strupe ISILs terrorøkonomi.  Kamp mot ISIL er dessuten bare en av flere forutsetninger for å få slutt på den brutale krigen i Syria. Samtalene mellom ulike parter i den syriske borgerkrigen må intensiveres, i håp om å begrense det kaoset ISIL og andre ekstremister i dag henter næring fra. Norge kan bidra til alt dette.

Selvfølgelig må ISIL også bekjempes militært. Det er imidlertid ikke selvfølgelig at all militær inngripen er riktig. Det er uklokt å gjennomføre krigshandlinger som virker mot sin hensikt. Det gjør de hvis de øker ekstremistenes støtte i sivilbefolkningen, eller hvis de bare skaper mer kaos og lidelse på bakken i Syria. Ut av slikt vokser bare mer ekstremisme. En vesentlig innvending fra bombemotstanderne i det britiske parlamentet var at det mangler moderate syriske styrker som kan utnytte luftkrigen til å nedkjempe ISIL.

USA og Vesten har gjennom femten år med krig mot terror opptrådt som den berømte elefanten i glassbutikken. Overalt hvor den vestlige militærmakten har snudd seg har noe nytt gått i stykker. Vesten bærer selv en del av ansvaret for det marerittet vi nå opplever i Midtøsten. ISIL vokste ut av motstanden mot de amerikanske styrkene i Irak. Hvor kortsiktig strategien har vært illustreres godt av at det bare er to år siden sist sterke krefter i Vesten ønsket å bombe Syria, men da skulle målet være Assads regjering.  Den gang så de færreste for seg at terroristene i ISIL skulle vokse seg sterke på det som var et rettferdig opprør mot en grusom diktator. Situasjonen er alvorlig, og vi må være på vakt mot enkle analyser og lettvinte løsninger.

Norge må ikke dras inn i et nytt Afghanistan eller Irak. Regjeringen og forsvarsministeren har nå et stort ansvar.  Regjeringen må ikke føle seg forpliktet til å bli med på en ny krig, bare fordi amerikanerne spør.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook