Vi kan trygt spise brød og poteter

STATISTIKKEN GIR

et klart bilde: Stadig flere blir alvorlig overvektige både i Norge og i mange andre land. Dette er en utfordring for den enkelte, fordi alvorlig overvekt påvirker både psykisk og fysisk helse. Dermed gir denne utviklingen også store utfordringer for helsetjenesten både nasjonalt og globalt.

Derfor har Sosial- og helsedirektoratet i dag invitert forskere fra inn- og utland til konferanse for å diskutere mat og mosjon i forhold til årsaker, forebygging og behandling av overvekt.

Med en slik utvikling der svært mange ønsker å gå ned i vekt, er det ikke rart at vi i kjølvannet av Fedon Lindbergs profilerte råd om mat og helse det siste året har hatt en intens debatt om kosthold generelt og overvekt spesielt. Debatten har til dels vært preget av spissformuleringer, og det har vært lite rom for å komme med helhetlige og nyanserte råd i mediene. Vi tror derfor at mange nå er usikre på hva som er gjeldende anbefalinger, og hva som egentlig er forskjellen på de ulike aktørene og myndighetenes råd.

FEDON LINDBERG HAR

tatt dem som sliter med overvekt her i landet på alvor, og han har fått mange til å legge om kostholdet. Mange ser også at dietten hans virker, noe som for øvrig ikke er merkelig. De aller fleste som starter på en hvilken som helst diett der man spiser mindre enn man forbruker, vil gå ned i vekt. Mange blir også flinkere til å bevege seg.

At vi blir mer bevisst på kostholdet vårt er bra. Den sterke slankefokuset som debatten har bidratt til, kan likevel også være uheldig. De som sliter med alvorlig overvekt bør helst finne fram til nødvendig endringer når det gjelder mat og mosjon i samråd med lege. Sosial- og helsedirektoratet mener det er viktig å satse på forebygging av overvekt, men at det likevel er behov å bedre behandlingstilbudet til de som lider av alvorlig overvekt og fedme. Andre som sliter med et par kilo ekstra kommer langt med et bra kosthold og mer fysisk aktivitet.

Lindbergs kostholdsråd skiller seg ikke vesentlig fra de rådene Sosial- og helsedirektoratet gir. Vi er enige om det meste: Vi får i oss for mye sukker, og forbruket bør ned. Vi bør spise mer fisk, mer frukt og grønnsaker, bytte ut fine kornprodukter med grove og spise mindre salt. Vi er også enige om at alle former for vektreduksjon må følges av økt fysisk aktivitet.

PÅ NOEN OMRÅDER

områder er det likevel forskjeller. Lindberg mener at karbohydrater i form av korn, poteter, ris og pasta bør reduseres kraftig. Han legger mye vekt på det som kalles glykemisk indeks (GI) ved valg av matvarer. Vi mener dette sterke fokuset på GI er et blindspor.

Når man skal vurdere en matvares ernæringsmessige kvalitet, er det flere ting som er viktigere enn GI. Poteten har for eksempel en høy GI, men den gir også en høy metthetsfølelse sammenlignet med andre karbohydratrike matvarer. Potet inneholder dessuten mange næringsstoffer som kroppen trenger. GI påvirkes også av fett- og fiberinnholdet i maten. Vår anbefaling om å spise mer poteter dreier seg om kokt potet i kombinasjon med andre matvarer til middag. Straks et måltid er sammensatt av flere næringsmidler, jevner GI-forholdet seg ut. Det er derfor ingen grunn til at vi skal unngå karbohydrater, snarere tvert imot.

Lindberg vil erstatte inntak av stivelse fra brød og poteter med proteiner og fett. Dette er vi uenig i. Vi vil tvert imot ha et lavere fettinntak. Videre er det viktig å redusere mettet fett og transfett som kommer fra fete meieriprodukter, kjøttvarer og margarin og heller spise matvarer med mye umettet fett som planteoljer, fet fisk og nøtter. Transfett kommer i hovedsak fra plante- eller fiskeoljer som er delvis, og som dermed har fått mange av de samme negative egenskapene som mettet fett. Undersøkelser viser at vi spiser nok protein.

VÅRT FORBRUK

av brød og poteter er en viktig årsak til epidemien av overvekt i Norge og mange andre land, mener Lindberg. Denne påstanden er lite sannsynlig.

Forbruket av vanlige matpoteter er halvert i Norge i løpet av de siste tretti årene og har aldri vært så lavt som nå. Ikke spiser vi mer brød eller kornvarer heller, og likevel legger vi på oss.

Vi klarer ikke å stoppe utviklingen av overvekt i befolkningen med å kutte ned på brød og poteter eller generelt ved utelukkende å spise mindre. Skal vi klare det, må vi røre mer på oss. Det er den stillesittende tilværelsen og mangelen på fysisk aktivitet i hverdagen som er hovedårsaken til at vi er blir tyngre. Dessuten spiser vi for mye godteri og snacks og drikker for mye brus.

DET HENVISES OFTE

til helsefordelene ved middelhavskosten. Vi er enig i at kostholdet i landene ved Middelhavet har mange helsemessige fordeler. For eksempel spiser man rikelig med grønnsaker og lite mettet fett, men også mye brød, pasta og andre kornvarer. Man spiser til og med poteter. Det norske forbruket av kornvarer er på samme nivå som i Hellas og Spania, men lavere enn i Italia. Selv det norske potetforbruket er lavere enn i Spania, på nivå med Hellas, men høyere enn i Italia.

Myndighetenes anbefalinger og kostråd bygger på et solid kunnskapsgrunnlag

De kostråd som Sosial- og helsedirektoratet gir, bygger på den kunnskap som finnes til enhver tid. De gjeldende anbefalingene er resultat av et omfattende nordisk samarbeid. De norske og nordiske anbefalingene er i tråd med nylig publiserte anbefalinger fra USA og Verdens helseorganisasjon. Verdens helseorganisasjon konkluderer med at det er overbevisende kunnskap om at regelmessig fysisk aktivitet og kostfiber minsker risikoen for fedme og at inntak av matvarer med mye fett og sukker og manglende fysisk aktivitet øker risikoen.

VI MENER

det er en fordel for folkehelsen om vi spiste mer grovt brød og kokte poteter. Brød og poteter er matvarer som bidrar med vitaminer og mineraler, og de bidrar med energi uten å tilføre fett og sukker. Dersom man skal se på svakhetene ved det norske kostholdet må det først og fremst være at vi får i oss for mange kalorier fra brus og saft, søtsaker og snacks. Dessuten får vi i oss for mye fett, og vi spiser mindre frukt og grønt enn anbefalt. I et folkehelseperspektiv blir det merkelig å fokusere på om kokte gulrøtter har høyere glykemisk indeks enn rå gulrøtter.

Det viktigste er at vi spiser dem, og at vi får kroppen ut av bilsetet og opp av godstolen!