- Vi kjenner bare en liten flik av våre nære slektninger

Helene Uri skriver romanversjonen av «Hvem tror du at du er?».

«RYDDE UT»: Språk utryddes, mens Helene Uri rydder ut av arkivene på jakt etter forfedrene i sin nye bok. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
«RYDDE UT»: Språk utryddes, mens Helene Uri rydder ut av arkivene på jakt etter forfedrene i sin nye bok. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Les utdrag fra «Rydde ut» her.

(Dagbladet:) Helene Uri hadde skrevet to-tre kapitler om Ellinor Smidt, en språkforsker som drar til Finnmark for å forske på samisk og utrydningstruede språk, da hun fikk en telefon.

- Her sitter jeg og skriver om disse samene, og så fikk jeg vite over telefon at oldefaren min var same. Det var som et tegn fra oven, sier Uri.

Om egen slekt Siden fortsatte bare livet hennes å legge seg merkelig tett opp til det hun skrev om. For aller første gang ble det nødvendig for «Kjerringer»-forfatteren å skrive om seg selv, og ikke minst, sin egen slekt.

- «Rydde ut» inneholder dermed to parallelle fortellinger. En om språkdød og den fiktive språkforskeren. Så flettes den sammen med en selvbiografisk fortelling om jakten på min egen slekt, fra og med at jeg får den telefonen.

Sannheten om fortiden En del fiksjon og en del virkelighet. Eller? De atskilte delene flettes sammen og virker på hverandre i Uris bok. Det er jo uansett grenser for hvor virkelighetstro en fortelling om fortida kan bli - hva er egentlig sannheten om de menneskene som står en nær?

- Jeg vil jo aldri få svaret på hvem min farfar var. Han var en ekte person, men blir også fiktiv for oss, når vi bare lærer å kjenne en bitte liten flik. På et vis vet jeg kanskje mer om de romanpersonene jeg har laget selv enn de som sto meg nær, sier Uri.

- I utdraget skriver du om farmoren din, som stadig lærte opp nyansatte, unge mannlige ingeniører. Straks de var utlært, fikk de høyere stillinger og lønn enn henne. Hvordan er det å møte fortida til dine nære slektninger - blir du opprørt?

- Da jeg hørte om det med farmor ble jeg opprørt. Forsinket opprørt. Andre ganger ble jeg forsinket lei meg. Forsinket rørt. Skal jeg velge et ord må det bli det: rørt. Og så blir jeg overrasket over at jeg blir rørt. Nesten litt skamfull over å sitte og være så rørt over mennesker som levde for lenge siden.

Hvem tror hun at hun er? - NRK har hatt stor suksess med «Hvem tror du at du er?». Hvorfor tror du vi lar oss berøre så sterkt av historier om våre forfedre?

- Det er jo virkelige historier. Ekte levd liv. Dessuten handler det vel om en sorg over at man vet så uendelig lite ... Jeg tenker på hvor lite jeg vet selv om de tre besteforeldrene jeg har kjent, selv om jeg har vært mye med dem. Og så en dag er det for seint. Du kan ikke spørre dem, og deres liv er lukket for alltid.

- Hva syntes du om tv-programmet?

- Jeg likte det kjempegodt! Jeg sitter bare og håper at de skal ringe til meg, sier Uri. Bare halvt på spøk.

- Halve boka er jo en slags «Hvem tror du at du er?» i romanform, sier hun.