Vi kjøpte visst skinnet før bjørnen var skutt

Ingen hellig gral fra Jay-Z.

Foto: Larry Busacca/ Getty Images / AFP / NTB Scanpix
Foto: Larry Busacca/ Getty Images / AFP / NTB ScanpixVis mer

ALBUM: Rammene rundt utgivelsen av Jay-Z sitt nye «pop up»-album har med nøye gjennomtenkt markedsføring fått det til å virke som om ikke bare hiphopen, men hele musikkbransjen i seg selv var i ferd med å forandres.

Jippo-uttelling En småmystisk og ekstremt forventningsskapende video fra studio med Jay-Z og hans produsenttopplag, Timbaland, Pharrell Williams, Swizz Beatz og Rick Rubin, klarte til og med å ta mye av vinden fra Kanye West sin «Yeezus»-release, og med 1 million garantert «solgte» eksemplarer via sin geniale publiseringsavtale med Samsung, lå alt an til av «Magna Carta Holy Grail» skulle bli sommerens store raputgivelse.

Men det er desverre ikke tilfellet.

Småkjedelig rapper For til tross for løfter om musikalsk storhet, nye tanker og nye tider, er dette en overraskende gjennomsnittlig skive, som først og fremst showcaser produsentene. Og da spesielt hovedmannen, Timbaland, som fortsetter videre på det imponerende kvalitetscomebacket fra Justin Timberlakes seneste album, «The 20-20 Experience», og nok en gang beviser at han har mer krutt i MPC'en etter urovekkende mange år med tullete popproduksjoner.

At Jay-Z har begynt å bli en småkjedelig rapper burde forøvrig ikke lenger sammenlignes med å banne i kjerka, og «Magna Carta Holy Grail» får meg til å lengte etter «Watch The Throne» (2011), som i stor grad ble båret opp til storhet av samarbeidspartneren, Kanye West.
 
Yachtferie og paparazzi På egenhånd blir «Hova» derimot ikke like interessant, og det er grenser for hvor spennende det i lengden er å høre på godt voksne multimillionærer som prater om paparazziproblemer, yachtferier, eurovelstand og det (i rapkretser) alltid like tilbakevendende kunstalibiet, Jean-Michel Basquiat.  

Nå finnes det selvfølgelig godbiter på Magna Carta Holy Grail, mest nevneverdig «FuckWithMeYouKnowIGotIt» (som kontrolleres av Rick Ross), «Oceans» med Frank Ocean (som jammen også synger om Basquiat...), Wu-Tang Clan-aktige «F.U.T.W.» og albumets desverre altfor korte bestespor, «Somewhere In America», men resten av sporene lever altså ikke opp til utgivelsens storslåtte lanseringskampanje og «hellige gral»-hintende tittel.

«Magna Carta Holy Grail»

Jay-Z

4 1 6
Plateselskap:

Roc Nation/Universal Music

Se alle anmeldelser
Vi kjøpte visst skinnet før bjørnen var skutt