Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Vi kommer til sommeren!

Damon Albarn har et mye mer avslappet forhold til ståket rundt Blur-plata «13» enn favorittlaget Chelseas bravader på banen. Han sto over VIF- Chelsea på Ullevaal. - Men vi lover å komme tilbake på Quart-festivalen til sommeren!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Plateselskapet lokket den fotballgærne Blur-sjefen med bil-letter til kvartfinalen i cupvinnercupen mot Vålerenga, men han så den på tv hjemme.

Til finalen

- Det går en grense for hvor mye arbeid du kan gjøre. Og Chelsea trengte meg ikke da det kom til stykket. Jeg synes dere klarte dere ganske bra, trøster Albarn, som mener det er skjebnebestemt at Chelsea skal spille mot Lazio i finalen. Samtidig beklager han at Tore André Flo ikke har vært bra etter skadeavbrekket.

- Men han er en fantastisk spiller. Både han og Solskjær er meget bra spisser - når de er i form, sier han på telefonen fra sitt eget studio 13 i London. Han er i gang med nytt materiale, til tross for at plata med samme navn bare har vært ute noen uker.

Hype

Det har gått gjetord om «13» lenge. Dagbladets anmelder fant fram sekseren på terningen for tre uker siden og kalte den et vendepunkt for britpopen. Albarn lar seg ikke affisere av at hypen kanskje har skrudd opp forventningene.

- Jeg trenger ikke å bry meg om det. Hvis den blir godt mottatt er det fint, og hvis ikke, vel - c'est la vie (sånn er livet). Du forstår sikkert at det ikke er grunnen til at vi har lagd den.

Albarn savner ikke britpop-krigen med Oasis, heller. Forklaringen er å finne på «13». Den er alt annet enn britpop; en reise gjennom et rocklandskap infisert av alt fra mantradrevet gospelsang via pop og punk til støyende fuzzgitarer.

Må ofre

Mange av Albarns tekster handler om bruddet med ekskjæresten Justine.

- Ingen navn er nevnt, men jeg skrev sangene fordi jeg trengte å komme gjennom noen dårlige dager.

- Du er ikke redd for å bli for privat?

- Vel, nå er det gjort, så jeg må bare leve med konsekvensene.

- Man må kanskje bruke av seg selv for å skape god kunst?

- Dessverre tror jeg det er sant. Hvis du vil lage noe som skiller seg ut, tror jeg du må presse deg til det ytterste. Ellers blir det du gjør bare ordinært, mener Albarn, før han legger til:

- Det er mye bra som følger med denne jobben, men skal du gjøre den ordentlig, må du ofre noe.

På skolebenken?

- «13» føles som et kvantesprang fra det Blur vi kjenner?

- Ja, det er riktig, sier Albarn og tygger litt på uttrykket.

- Det startet med den forrige plata, men her går vi enda noen skritt videre. Det handler vel om at jeg har lært mer om musikk. Jeg har tro på meg selv, er mer avslappet og mindre redd for å ta sjanser.

Likevel vurderer han å studere igjen.

- Noen ganger tenker jeg at det hadde vært fint å begynne på college igjen og studere komposisjon mer grundig. Jo mer jeg lærer om musikk, jo mer blir jeg overbevist om at jeg ikke kan noe som helst. Det er en god følelse, sier en ydmyk Albarn.

For tida lærer han mye av å lytte på Ennio Morricone.

Filmmusikk

- Jeg er opptatt av filmmusikk, sier Albarn og forteller om sine egne prosjekter. Sammen med Michael Nyman har han laget soundtrack til grøsseren «Ravenous», som kommer i juni. Dessuten skriver han og Einar Vrn fra gruppa Sugarcubes musikk til filmen «Reykjavik 101», som handler om nattelivet i den islandske hovedstaden. Han føler seg hjemme i byen, der han også har sin egen bar.

- Den går bra, også, slår han fast.

TIL QUART: Blurs Damon Albarn (t.h.) savner ikke britpop-krigen, og er altfor opptatt med å skrive filmusikk og nye låter til å turnere. Men til sommeren dukker gruppa opp på Quart-festivalen i Kristiansand.