Dagbladets spaltist Roman Linneberg Eliassen fra den sosialistiske tenketanken Manifest skriver at han har vanskelig for å se hvordan kommersielle barnehager bidrar noe særlig til produktivitetsvekst. For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?

Ja, faktisk. Dersom du som ansatt i en barnehage har en bedre organisert hverdag, hvor du kan bruke mer tid på omsorg, lek og læring enn administrativt arbeid, så er det mer produktivt. Men Eliassen nekter å tro at grunnen til at private velferdsleverandører kan ta ut overskudd er at de faktisk gjør ting annerledes enn i offentlig sektor. Han vil garantert nekte for at grunnen til at sykehjemmet Paulus, som drives av svenske Attendo, både er et av de best drevne sykehjemmene i Oslo, samtidig som de har fornøyde beboere og ansatte. Min mormor er en av beboerne.

Senior Norge skrev om sykehjemmet med overskriften «Norges beste sykehjem?», en omtale jeg vil tro henger høyt fra nettopp Senior Norge. Selv begrunner Attendo dette med at de har veldig kontroll på timeforbruket, god organisering av turnuser, stålkontroll på overtidsbruken, i tillegg til at de har lavt sykefravær. I stedet for å problematisere hvorfor private klarer å ta ut overskudd ved å få til dette, burde debatten vært om hvorfor offentlig sektor ikke klarer å levere bedre tjenester og ha bedre kontroll selv når de ikke tar ut overskudd. De private og de offentlige får samme tilskudd for samme tjeneste. Så lenge de offentlige ikke har kontroll på timeforbruket, har dårligere organiserte turnuser og høyere sykefravær, vil de private kunne ta ut overskudd.