Vi leser som aldri før

- Men det må satses mer på bibliotekene.

Les også: Norske foreldre på lesetoppen.

(Dagbladet.no): I anledning Verdens bokdag presenterte Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen en undersøkelse som viser at det står godt til med både bokhandlere og boklesere i Norge.

I undersøkelsen, gjennomført av Synovate, kommer det fram at ni av ti leste en eller flere bøker i 2007, åtte av ti kjøpte en eller flere bøker i 2007 og fire av ti lånte en eller flere bøker på folkebiblioteket i løpet av fjoråret.

Skjev kjønnsfordeling

Helt nøyaktig leste 93 prosent av utvalget i undersøkelsen en eller flere bøker, en oppgang på 20 prosent fra 1977.


- Den store økningen kan skyldes at bokmarkedet er mer uensartet. Bøkene kan både brukes og leses - og det forhold at en bok ikke nødvendigvis er en roman, men like gjerne kan være litteratur om reisemål, mat, hobby og jobbrelatert litteratur kan også være en grunn til økningen, sa Den norske Forleggerforenings administrerende direktør Per Christian Opsahl under presentasjonen.

Deler man kjønnene var det 97 prosent av kvinnene som pløyde gjennom en eller flere bøker i fjor, mot 89 prosent av mennene. Den lesende kvinnen var i snitt gjennom 20 bøker, mens menn «bare» leste ti.

Også sjangermessig skiller kjønnene seg fra hverandre. Kvinner kjøper og leser mest skjønnlitteratur og krim, mens menn gjerne foretrekker dokumentar- og faktalitteratur, i tillegg til fag- og jobbrelaterte bøker.

GODE TALL: Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen var fornøyde med resultatene av Synovates leseundersøkelse. Bibliotekene står det imidlertid ikke like bra til med. Foto: SCANPIX
GODE TALL: Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen var fornøyde med resultatene av Synovates leseundersøkelse. Bibliotekene står det imidlertid ikke like bra til med. Foto: SCANPIX Vis mer

Bokhandelen øker

Norske bokhandlere kommer svært godt ut i undersøkelsen. Flere kjøper bøker, og vi kjøper flere bøker enn før. Bare bokklubbene opplever nedgang.


Internett og dagligvare har økt sine markedsandeler, men bokhandelen er fortsatt hovedkanal for kjøp av bøker. 88 prosent av de spurte oppga at de hadde handlet der, mot 80 prosent i 2002.

Kun seks prosent av de som besøker en bokhandel forlater den uten å kjøpe noe. 39 prosent kjøpte andre varer, men de resterende 55 prosentene gikk ut derfra med bøker i posen.


- Norge har en helt unik bokhandlertetthet. Vi har én bokhandel per 7000 innbyggere. Toatlt er det nesten dobbelt så mange bokhandlere som i Sverige, og de er dobbelt så mange folk, kommenterte Opsahl.

Leser mye i ferien

Undersøkelsen viser også at stadig flere bruker ferien til å lese.


- Det vi setter pris på i forhold til ferielesningen er når forlagene kommer med nye bøker i perioden. Jo Nesbøs «Snømannen» ble for eksempel sluppet i juni, Henrik Langelands «Wonderboy» var også en feriebestselger, sa Randi S. Øgrey, Direktør i Den norske Bokhandlerforening.

Vi leser som aldri før

Øgrey og Opsahl rundet av presentasjonen med å konkludere at 2007 var det beste året for norsk skjønnlitteratur noensinne.

- Er det sånn at spesifikke forfattere eller utgivelser har hatt stort utslag på tallene?

- I 2007 ga både Anne B. Ragde, Unni Lindell og Jo Nesbø ut nye bøker, og det har selvsagt hatt innvirkning på markedet som sådan, men det er ikke sånn at én boksuksess er nok til å utgjøre et fantastisk bokår. Gode, populære bøker - vi kaller dem «lokomotiver» - skaper imidlertid større interesse og drar andre bøker med seg og er viktige sånn sett, sier Forleggerforeningens Opsahl til Dagbladet.no.

Skolebibliotekene sliter

- Vilkårene for bøker er gode i Norge: Vi har kompetente forfattere, et utbygd salgsapparat og gode folkebilblioteker. På det siste feltet bør det imidlertid satses mye mer, hevder Opsahl.

Undersøkelsen viser at fire av ti lånte en eller flere bøker på folkebiblioteket i fjor, men her er det store forskjeller fra sted til sted.


- De sliter med dårlige innkjøpsordninger. Det er store forskjeller på skolebibliotekene fra kommune til kommune, der trengs det kraftige løft. Et mål er jo å få ungdom til å lese mer, og da er det essensielt at alle norske barn har et skolebibliotek der de får alt de trenger. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag, avslutter Opsahl.

Les også: Norske foreldre på lesetoppen.