Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

SAS-reklamen:

Vi leter etter fornærmelser

Kulturmøter kan være kronglete eller berikende, eller begge deler. SAS ville feire berikelsen, og har fått svi for det.

FJERNET REKLAME: SAS fikk massiv kritikk for sin nye reklamefilm. Først ble den fjernet, så redigert og lagt ut på ny. Video: SAS Vis mer
Kommentar

For femten år siden intervjuet jeg Petter Stordalen. Han snakket lenge og entusiastisk om yndlingsbøkene sine, Jan Guillous bokserie om ridderen Arn Magnusson, som drar til det hellige land som korsfarerridder og tar med seg ideer derfra hjem igjen til Sverige.

«Det som imponerer meg mest», sa Stordalen den gang, «er at han tilegner seg kunnskap mens han er på reise, og så bruker han den kunnskapen. Han begynner å gjenoppbygge og renovere og tenke på nye måter når han kommer hjem, selv om han blir motarbeidet og latterliggjort».

Passende nok ble dette intervjuet gjort for Scanorama, magasinet som på den tiden lå i setet på alle SAS-flyene og ventet på passasjerer som ennå ikke hadde smarttelefon. Sitatet er helt i tråd med holdningen som ble lansert i den nye reklamefilmen for SAS, den som har vakt så stor forargelse at flyselskapet så seg nødt til å ta den ned: Tanken om at det vi tror er typisk skandinavisk ikke nødvendigvis kommer herfra, at ideer, matretter og oppfinnelser har flytt over landegrenser til gjensidig berikelse. Den slags sier man ikke ustraffet nutildags. På sosiale medier lovet krenkede kunder aldri å fly SAS igjen, og torsdag formiddag ble det kjent at kontoret til reklamebyrået & Co, som sto bak filmen måtte evakueres etter en bombetrussel.

Antakelig var det SAS’ hensikt at videoen skulle diskuteres, deles og vekke reaksjoner. I dagens kulturkrigerske klima napper man i nasjonalfølelsen i skjegget uten at man får unngjelde. Den som vil være pirkete kan jo også påpeke at det vel ikke er helt riktig å si at «absolutt ingenting» er skandinavisk: Kulturer og land er forskjellige, og selv om noe er importert, kan det få en lokal vri og bli inngrodd i den hjemlige kulturen.

Men bombetrusler var nok litt over hva SAS og & Co kunne og burde regnet med. Og det er og blir påfallende hvordan en egenskap som vanligvis blir sett på som sjarmerende, selvironi og beskjedenhet, blir oppfattet som en direkte fornærmelse av så mange. Der de fleste reklamer for reising og reisemål er preget av nasjonale landemerker og matretter, filmet i gyllent lys og ledsaget av oppglødd musikk, feirer SAS-reklamen selve møtet som skjer når kulturer filtres inn i hverandre.

Alle vet at slike møter iblant er kronglete og konfliktfylte, men historisk sett er de også gjensidig berikende – og mer enn det: En forutsetning for at land skal få nye impulser og utvikle seg.

Det sier noe om at det er mange der ute som er konstant på vakt overfor alt som kan oppfattes som antydninger om at det norske ikke er noe å være stolt over, som stadig føler at de blir bebreidet for å være glade i det nasjonale. Når det å påpeke at Norge ikke har vært selvforsynt med ideer og oppfinnelse; at det vi har blitt, ikke har vokst fram i ren isolasjon bak høye stakittgjerder, kan skape slikt sinne, blir tatt som en personlig fornærmelse, sier det likevel noe om hvor mange som er på utkikk etter slike fornærmelser. Og det man ser etter, har man en tendens til å finne.

Da er det lettere å ha sans for SAS-rival Norwegians respons. Norwegian så et varmt jern, kastet seg over hammeren, og la straks ut et bilde av en ostehøvel på Facebook-siden sin. Akkurat der ble diskusjonen det den hele tiden burde vært: Et lekent badmintonspill om det norske, om hva vi har laget selv og hva vi har plukket med oss fra andre steder.