HOLDER IKKE: Vi har så langt ikke hørt andre argumenter mot private aktører enn at de har lov til å ta ut utbytte fra virksomhetene sine, skriver artikkelforfatter. Foto: racorn / Shutterstock / NTB scanpix
HOLDER IKKE: Vi har så langt ikke hørt andre argumenter mot private aktører enn at de har lov til å ta ut utbytte fra virksomhetene sine, skriver artikkelforfatter. Foto: racorn / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Private i velferden:

Vi løfter en kvinnesak og blir bedt om å slutte med «føleriet» av SV

Det å ønske lov- eller regelendringer er selvfølgelig helt ok, men hvorfor benytte krenkende betegnelser på enkeltpersoner for å oppnå det?

Meninger

Carl Morten Amundsen fra SV skriver i Dagbladet 1.august at kvinner i NHO-ledelsen har "kastet seg inn i et slags kvasi-feministisk forsvar for velferdsprofitt". Vi har i diverse debattinnlegg og kronikker denne sommeren sett at spesielt partiene SV og Rødt har gått til angrep på det de omtaler som «Velferdsprofitørene».

Til tross for at de gjentatte ganger har fått reaksjoner fra dem de omtaler, holder de frem med å bruke dette nedsettende og respektløse begrepet. Det er forståelig at om man har funnet et slagord som stemmer med egen oppfatning av virkeligheten, ønsker å bruke det mest mulig, men her er det enkeltpersoner man går løs på. Det å ønske lov- eller regelendringer er selvfølgelig helt ok, men hvorfor benytte krenkende betegnelser på enkeltpersoner for å oppnå det?

Når vi påpeker uverdig språkbruk i debatten får vi tilbake at vi kun er «profittforkjempere» som feller «krokodilletårer» på vegne av våre medlemsbedrifter.

Når vi uttrykker bekymring for hvilke konsekvenser SVs politikk vil få for mange kvinnelige gründere blir vi møtt med en bønn om å slutte med «føleriet».

De to nevnte partiene kommer med lite nytt i debatten og unnlater helt konsekvent å besvare våre spørsmål. Vi gjentar dem gjerne.

  • Hvorfor har ikke SV på et noe tidspunkt i debatten svart på vårt spørsmål om hvilke konsekvenser deres politikk vil få for kvinneskapte og kvinnedominerte arbeidsplasser?
  • Må man være tilknyttet en offentlig eller ideell organisasjon for å ha et troverdig og sterkt sosialt engasjement?
  • Er det sånn at representanter for partiene SV og Rødt ville valgt et kvalitetsmessig dårligere tilbud til en av sine nærmeste fordi det beste var drevet av det de omtaler som «Velferdsprofitører»?

Som vi har fremholdt en rekke ganger mener vi at man skal få tilbud om det best tilgjengelige tiltaket til enhver tid, uavhengig av hvem som har tilbudet. Det er det offentlige som avgjør hvem som skal motta og hvem som skal utføre tjenestene. Hvis offentlig ansatte pålegges å tilby det nest beste eller det tredje beste ut fra hensynet til eierskap fremfor kvalitet, har ikke myndighetene forstått hvilken oppgave de har eller hvilket ansvar de har påtatt seg.

De rødgrønne satt i regjering i åtte år og hadde full anledning til å endre lover og regler i denne perioden. Om de ønsket å avvikle privat aktivitet på helse- og velferdsområdet gjennom å bygge opp et større offentlig tilbud, kunne de gjort det. Grunnen til at de lot det være var kanskje at det ville blitt et både dyrere og mindre mangfoldig tilbud om de hadde gjennomført det?

Vi har så langt ikke hørt andre argumenter mot private aktører enn at de har lov til å ta ut utbytte fra virksomhetene sine. Er det nok til at vi skal akseptere at våre barn eller våre gamle blir avskåret fra det best tilgjengelige tilbudet?

Kan representanter for SV og Rødt gi oss et svar på det?