VI MÅ SIKRE AT ERFARINGENE IKKE BLIR BORTE:  - Den dyrekjøpte erfaringen 2. verdenskrig påførte Norge og Europa, er svært viktig at nye generasjoner tar med seg videre: At mennesket er ukrenkelig, at rasisme er utålelig og at demokrati og menneskerettigheter må forsvares kompromissløst, skriver representantene fra Arbeiderpartiet. Bildet viser nazistenes tømming av den jødiske ghetto i Warszawa.
Foto: NTB Scanpix
VI MÅ SIKRE AT ERFARINGENE IKKE BLIR BORTE: - Den dyrekjøpte erfaringen 2. verdenskrig påførte Norge og Europa, er svært viktig at nye generasjoner tar med seg videre: At mennesket er ukrenkelig, at rasisme er utålelig og at demokrati og menneskerettigheter må forsvares kompromissløst, skriver representantene fra Arbeiderpartiet. Bildet viser nazistenes tømming av den jødiske ghetto i Warszawa. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vi må aldri glemme

For å sikre at også framtidige generasjoner får kunnskap og innsikt i vår viktige krigshistorie, trengs økt fokus på krigens betydning for demokrati og rettsstat.

Meninger

Denne våren har mediene vært fulle av små og store historier knyttet til krigen. Mange av tidsvitnene er døde. Å sikre at de dyrekjøpte erfaringene ikke blir borte med dem blir maktpåliggende. Den beste måten vil være å utvikle og bygge ut freds- og menneskerettighetssentrene i hele Norge.

Mange av dem som opplevde og husker krigen er borte. I begynnelsen av mai døde det siste jødiske tidsvitnet som overlevde holocaust i Auschwitz, Samuel Steinmann. Avstanden til krigen blir dermed større. Den dyrekjøpte erfaringen 2. verdenskrig påførte Norge og Europa, er svært viktig at nye generasjoner tar med seg videre: At mennesket er ukrenkelig, at rasisme er utålelig og at demokrati og menneskerettigheter må forsvares kompromissløst.

For å sikre at også framtidige generasjoner får kunnskap og innsikt i vår viktige krigshistorie, trengs økt fokus på krigens betydning for demokrati og rettsstat. Freds- og menneskerettighetssentrene og museene er viktige samfunnsinstitusjoner med oppdrag om å formidle historie og gi opplæring i demokrati og menneskerettigheter. I en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme må vi sørge for at unge på alle nivåer i opplæringssystemet- i hele landet, får tilstrekkelig kunnskap og innsikt i erfaringene fra andre verdenskrig, holocaust og de katastrofale konsekvensene av den nasjonalsosialistiske ideologien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2000 har det vært en tverrpolitisk satsing på etablering av freds- og menneskerettighetssentre i flere deler av landet. Narviksenteret har et særlig ansvar for Nord-Norge, mens Rafto-stiftelsen i Bergen gir et godt opplæringstilbud på Vestlandet. Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret på Bygdøy har bygd seg opp som et viktig senter for forskning, formidling og dokumentasjon på områdene folkemord, holocaust, minoritetsspørsmål og menneskerettigheter.  Falstadsenteret i Nord-Trøndelag er senter for forskning og undervisning i fangehistorie, menneskerettigheter og demokrati. Senteret forvalter et av Norges viktigste krigsminnelandskap fra andre verdenskrig, mens Stiftelsen Arkivet har en liknende oppgave i Gestapos gamle lokaler i Kristiansand. Her har de også planer om å etablere et senter for norsk krigsseilerhistorie. I tillegg kan nevnes at Grini-museet på Bærum også har et museumstilbud, men siden det er privat drevet av tidligere fanger, står museets framtid i fare om ikke offentlige myndigheter tar ansvar. Hjemmefrontmuseet på Akershus festning må også nevnes i denne sammenheng.

Vi tror sterke forskningsmiljøer, en bred kunnskapsformidling med godt fortalte historier i hele landet vil være den beste måten å sikre at historien ikke glemmes. Freds- og menneskerettighetssentrene er gitt et viktig mandat av Stortinget: samfunnsoppdraget er å formidle historien om andre verdenskrig og holocaust og å gi opplæring i menneskerettigheter og demokrati. De har viktige oppgaver knyttet til å synliggjøre historien, styrke fredsarbeid og gi opplæring i demokratiske verdier og holdninger.   

Disse sentrene og museene har noen sammenfallende oppgaver, men de har forskjellige roller og dekker ulike deler av landet. Som stortingspolitikere har vi erfart at de også har svært ulike og usikre rammevilkår. Det gjelder både nødvendige investeringer i historiske, men ukurante bygninger og usikkerhet omkring driften.

Vi mener det er uheldig. Det er liten tvil om at det er et kontinuerlig behov for formidling og opplysning, særlig til barn og unge, om fred, konfliktløsning, menneskerettigheter, krigshistorie og folkemord. Foruroligende mange nordmenn har antisemittiske og rasistiske holdninger. Konflikter basert på etnisk eller religiøs bakgrunn i verden, har trolig aldri vært større siden 2. verdenskrig enn nå. Det finnes en virkningsfull vaksine: godt dokumentert kunnskap formidlet på en profesjonell måte. Det gjør mange av disse sentrene allerede i dag. Men tilbudet er ikke godt nok i hele Norge og flere av sentrene sliter med driften på grunn av dårlig økonomi.

Arbeiderpartiet mener at vi bør bruke jubileumsåret til å sikre mer forutsigbarhet og klar arbeidsfordeling for freds- og menneskerettighetssentrene. Vi mener dette best gjøres med at regjeringen lager en nasjonal systematisk og langsiktig plan for freds- og menneskerettighetssentrene våre som sikrer at folk, og da særlig barn og unge, i hele landet får tilgang til et profesjonelt opplærings- og formidlingstilbud ved et freds- og menneskerettighetssenter. Ikke minst er det nødvendig å bringe inn flyktninger som kommer hit med sine krigserfaringer fra andre land. De er på mange måter de nærmeste vi kommer til konkrete krigsopplevelser etter at de norske tidsvitnene fra andre verdenskrig er borte. Derfor fremmer vi forslag om en slik handlingsplan i Stortinget.

Det er kanskje den beste måten å forvalte den dyrekjøpte arven fra våre forfedre som ofret mye for at Norge fortsatt skulle være et fritt land basert på demokrati og ukrenkelige menneskerettigheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook