MARY (13)  fra Mali glemmer aldri den dagen hun ble omskåret som sjuåring. Hun ble holdt fast, lagt ned på bakken og kuttet nedentil. Heldigvis blir søstrene hennes spart. Praksisen er nå utryddet i lokalsamfunnet hun bor i.
MARY (13) fra Mali glemmer aldri den dagen hun ble omskåret som sjuåring. Hun ble holdt fast, lagt ned på bakken og kuttet nedentil. Heldigvis blir søstrene hennes spart. Praksisen er nå utryddet i lokalsamfunnet hun bor i.Vis mer

Vi må forstå for å forandre

I dag er den internasjonale dagen mot kjønnlemlestelse. Framover blir det viktig å stå samlet om innsatsen for jenters rettigheter.

Meninger

Her i Norge har vi frihet til å kunne velge hvordan vi innretter livene våre, men likevel er også vi formet av ritualer. De fleste enten døpes eller har en navnefest, feirer bursdager, tar hull i ørene og mange konfirmerer seg. Alt dette gjøres for barnets beste — som en del av vår kultur og tradisjon, fordi vi ønsker det beste for barna våre. Slik er det også i andre land. Men i 30 land i verden, hovedsakelig i Afrika, innebærer et grunnleggende ritual at jenter utsettes for helsefare, dødsfare og funksjonshemming. De blir kjønnslemlestet.    

Kjønnslemlesting skjer gjennom å skjære vekk det meste av jentas kjønnsorgan og sy det sammen. Etter dette anses jenta for å være klar til å gifte seg. Det er fullstendig grotesk, og det er et overgrep med enorme fysiske og ofte psykiske plager, vil du sikkert tenke. Hvordan kan foreldre, besteforeldre og samfunnsledere godta slike inngrep på små jenter? Vil de ikke det beste for sine egne barn?  

Selvfølgelig vil de det! Det er ikke slik at 98 prosent av somaliske og 91 prosent av egyptiske foreldre ønsker å skade barnet sitt. Kjønnlemlestelse er dypt forankret i tradisjon og kultur, og har i motsetning til manges oppfatning liten eller ingen sammenheng med religion. Foreldre og besteforeldre vil barnets beste, og det er derfor praksisen med kjønnlemlestelse er seiglivet. I mange samfunn blir ikke jenta gift dersom hun ikke er omskåret. Men det er mulig å skape en endring. Plan og andre organisasjoner som jobber for å komme praksisen til livs, har funnet en metode som virker. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mali i Vest-Afrika er et av de landene i verden der flest jenter får kjønnsorganet sitt lemlestet. Her er 89 prosent av jenter mellom 15 og 24 år kjønnslemlestet. De siste årene har Plan gjort praksisen til historie i 44 lokalsamfunn. Ytterligere 122 lokalsamfunn har fått ned antall omskjæringer dramatisk. En studie utført i områder der Plan arbeider mot kjønnslemlestelse, viser at 56 prosent av jentene og 44 prosent av guttene er klare til å kjempe mot denne tradisjonen. Dette er en viktig indikator, siden det er disse ungdommene i rollen som fremtidige foreldre, som avgjør om praksisen skal utryddes eller føres videre til deres egne barn.  

Å jobbe med å endre holdninger betyr at man må forstå hvorfor ting er slik de er. Derfor bruker Plan utelukkende lokalt ansatte i det lokale holdningsarbeidet. Vi knytter til oss rollemodeller, ledere, og ikke minst barn og unge selv, som holdningsagenter. I Vest-Afrika sprer Plans Girl Power-grupper kunnskap om skadevirkningene, snakker med foreldre og ledere og bidrar til at praksisen utryddes i stadig flere familier og lokalsamfunn.  

Det er heller ikke slik at omskjæring av jenter er et jente- og kvinneproblem. Ett av våre viktigste grep er å få mannens familie til å godta at kvinnen han gifter seg med, ikke er omskåret. Det er nærmest umulig for én familie å slutte alene. Plan jobber derfor med å få lokalsamfunn til å avgi erklæring om å slutte med kjønnslemlestelse. I tilfeller der kjønnslemlestingen blir brukt som en markering på jenters overgang fra barn til kvinne, hjelper Plan lokalsamfunnene å innføre alternative markeringer.  

I tillegg jobber vi for å få på plass lovverk i det enkelte land, og bidra til at lovverket håndheves. Det er for eksempel påfallende at Egypt har hatt et forbud mot kjønnlemlestelse i seks år, men fremdeles får over 90 prosent av jentene underlivet sitt lemlestet — og stadig oftere er inngrepet utført på sykehus av helsepersonell.

Norge har bidratt aktivt til å bekjempe kjønnslemlestelse gjennom bistand til sivilsamfunnsorganisasjoner og gjennom FN. I juli annonserte UD at støtten til arbeidet mot kjønnlemlestelse skal dobles fra 25 til 50 millioner. Dette er en god start, men fortsatt ikke mye penger. Fremover er det to ting som er spesielt viktig: For det første at norske ambassader systematisk tar opp slike alvorlige brudd på barns rettigheter, og tilbyr faglig hjelp til utvikling av rettssystemer og barnevern som effektivt kan forebygge og respondere på slike overgrep. For det første at norske ambassader systematisk tar opp slike alvorlige brudd på barns rettigheter. For det andre at man ser at kjønnslemlesting, tidlig ekteskap, vold og manglende utdanning dessverre ofte henger sammen og at det derfor er viktig med en samlet innsats for jenters rettigheter. 

Slik kan millioner av jenter oppnå samme rettigheter som sine brødre og bidra til å løfte og utvikle sine lokalsamfunn. Vi mener det er mulig innen én generasjon.