Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Likestilling

Vi må fortsette å snakke om det!

Fremdeles er virkeligheten for en del jenter og kvinner i minoritetsmiljøer, kvantesprang unna majoritetskvinner.

8. MARS: Denne uka skal vi snakke om likestilling. Om et kjønnsdelt arbeidsmarked. Om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Om gutterom og jenterom, skriver Abid Q. Raja. Bilde fra fjorårets 8. mars-markering i Oslo. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
8. MARS: Denne uka skal vi snakke om likestilling. Om et kjønnsdelt arbeidsmarked. Om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Om gutterom og jenterom, skriver Abid Q. Raja. Bilde fra fjorårets 8. mars-markering i Oslo. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Vi må fortsette å snakke om likestilling! Noen lurer kanskje på hvorfor? Ja, vi har kommet langt i Norge, men vi har fortsatt et betydelig lønnsgap mellom kvinner og menn, vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked og presset på hvordan unge gutter og jenter «skal være», er merkbart.

Vi nærmer oss 8. mars og er inne i ei uke hvor jeg håper mange samtaler vil handle om kjønn og likestilling.

Jeg skal ikke svartmale. Vi har heldigvis mye å glede oss over i Norge, for eksempel at lønnsgapet minsker. Ferske tall fra SSB viser at kvinner nå tjener 87,6 prosent av menns lønn. Det er et halvt prosentpoeng mer enn året før.

I den store sammenhengen er Norge gode på likestilling, faktisk så er vi nest best i verden, bare slått av Island. Etter mange og lange kamper har vi kommet dit at de aller fleste kvinner vet at de kan bli akkurat hva de vil, og at de kan velge den yrkesveien de ønsker.

Selv om utviklingen går riktig vei, går det for sakte. Vi har fremdeles et lønnsgap. Der en mann tjener 500.000 kroner, tjener en kvinne 438.000. Jeg håper og tror at dette gapet vil minke de neste åra. Men er det noe vi har lært av å være et progressivt land, er det at likestilling ikke kommer av seg selv.

Fra nyttår styrket denne regjeringen arbeidsgiveres plikt til å jobbe for likestilling. Som en del av likestillingsarbeidet må mange nå begynne å kartlegge kjønnsforskjeller i lønn. I tillegg må de kartlegge bruk av ufrivillig deltid. Ordningen heter aktivitets- og redegjørelsesplikten, og er et av våre viktigste verktøy for å fremme likestilling i arbeidslivet. Jeg tror det vil gi resultater.

Men fortsatt ser vi at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Det er den viktigste årsaken til forskjeller i lønn, arbeidstid, karriere og utviklingsmuligheter. I helse- og omsorgssektoren er det fortsatt en stor overvekt av kvinner, mens det i byggebransjen jobber nesten bare menn.

Dette er noe regjeringen vil gjøre noe med. Derfor skal vi i gang med en strategi for et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv. I strategien skal vi også se på hvordan vi kan få flere kvinner i topplederstillinger.

For samtidig som vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig stortingspresident og kvinnelig høyesterettsjustitiarius, er bare en av ti administrerende direktører i de 200 største selskapene i næringslivet kvinner. Og bare en av tre gründere er kvinner.

Når færre kvinner starter selskaper, er det samfunnet som taper. Det går ut over vår innovasjon, verdiskaping, ledelse og skaperkraft. Vi må ta hele befolkningen i bruk. Dette er noe av bakgrunnen for at denne regjeringen har laget en egen handlingsplan for kvinnelige gründere.

Likestilling krever arbeid. Og mens Norge troner i toppen av likestillingsbarometeret, ligger mine foreldres hjemland helt i bunnen av statistikken. Pakistan, Irak og Jemen er verdens minst likestilte land.

Selv oppdaget jeg de dype kulturelle strukturene da min kone og jeg ble foreldre for første gang. Vi fikk to velskapte tvillingjenter. For oss var dette en velsignelse, og jeg ble overrasket da storfamilien prøvde å trøste oss og muntre oss opp med at det sikkert ville komme en gutt i neste runde.

Jeg er glad for at jenter i Norge med minoritetsbakgrunn gjør det bra innen utdanning. Men jeg skulle også ønske at de deltok mer i idrett og kultur enn de gjør nå, og at de ikke faller fra i organisert idrett tidligere enn andre. Kultur og idrett gir mestring, fellesskap, helse og vennskap. Det bygger samfunn og jeg vil at alle skal være med. Terskelen for å delta må være lav og rausheten fra oss som tilrettelegger, høy.

For likestilling kommer ikke av seg selv. Det er resultatet av bevisste valg og målrettet innsats. Og fremdeles er virkeligheten for en del jenter og kvinner i minoritetsmiljøer, kvantesprang unna majoritetskvinner. Klespress og tildekkingstvang, fravær av frihet til å velge utdanning, ektefelle eller retten til å velge et singelliv der man flytter for seg selv. Vi har store utfordringer med å bringe alle jenter og kvinner i Norge opp på det samme minimumsnivået.

Denne uka skal vi snakke om likestilling hver eneste dag. Om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Om gutterom og jenterom. Om forskjeller og likheter. Om hvor skoen trykker, både ute og hjemme. For endringer kommer ikke av seg selv, men skapes både gjennom politikk og gjennom personlige valg. Jeg håper at vi sammen kan jobbe for et enda mer likestilt Norge.

Hele Norges coronakart