- Vi må gi nyhetene merverdi

Dagbladets nye sjefredaktør heter John Olav Egeland (48). Selvfølgelig. Endelig. Og nå igjen.

John Olav Egeland har allerede stått som sjefredaktør i Dagbladet i to perioder. Begge gangene med konst. etter navnet. Men fra i dag er det alvor. For nå skal John Olav Egeland ikke bare styre skuta. Han skal også sette kurs. Det endelige tilbudet kom fra styreformann Thon onsdag ettermiddag. Egeland krevde ingen betenkningstid. Dette hadde han hatt god tid til å tenke igjennom på forhånd.

Det er i år 27 år siden Egeland begynte i Dagbladet som 21 år gammel sommervikar. Siden har han trofast kjørt Dagbladets berg-og-dal-bane.

- Sannheten er at tanken på sjefredaktørjobben slo jeg fra meg for mange år siden. Jeg ble politisk redaktør og hadde planlagt at det skulle bli min siste sjefsstilling her. Men så sluttet Stanghelle plutselig, og da måtte jeg tenke på nytt.

- Du har tidligere vært sjefredaktør?

- Konstituert, ja. Men det blir bare vedlikehold og drift. Nå har jeg mandat til å bestemme kurs.

- Du vil gjøre Dagbladet til mer Dagbladet - hva betyr det?

- At vi skal beholde Dagbladets sterke profil på kommentar, kultur og magasinjournalistikk. Og så skal vi utvikle Dagbladet ytterligere som en nyhetsavis i bred forstand. Det betyr ikke bare krim eller ulykker - jeg snakker om nyheter innen områder som økonomi, politikk, teknologi eller media.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men risikerer ikke papiravisene å tape nyhetskrigen mot Internett?

- «Breaking news», altså at noe plutselig skjer, vil selvsagt komme først på nettet, og der står Dagbladet.no sterkt. Men den kampen tapte avisene mot telegrafen allerede i 1860-årene. For en papiravis er «breaking news» råvare, og som enhver råvare må den behandles. Avisa må utvikle merverdi. Råvaren må foredles og fylles med kunnskap, sammenheng og informasjon.

- Hva har vært Dagbladets svakeste side?

- Mangelen på en stabil kvalitet. Vi er ofte best, men ikke stabilt gode nok. Skal vi vokse igjen, må vi sikre en stabil kvalitet.

- Hva skal Dagbladet stå for?

- Dagbladet skal være en avis med både hjerte og hjerne. Vi er ikke noe politisk parti, men tre ting er det åpenbart at vi skal stå for:

For det første slåss vi for åpenhet og ytringsfrihet på alle nivåer i samfunnet. For det andre skal vi kjempe mot all rasisme og fremmedfrykt, og for det tredje skal vi bruke kritisk journalistikk til å belyse alle former for maktbruk i samfunnet.

- Hvor er det mest skjult makt i Norge i dag?

- I næringslivet og i media.

- Hvilke områder bør vi dekke bedre?

- Blant annet vitenskap og teknologi, enten det dreier seg om genmanipulering eller vår digitale virkelighet.

- Er kommersialiseringen av media et problem?

- Det er en myte at noen medier er kommersielle og andre ikke er det. Alle medier er kommersielle. Skillelinjen, den går mellom de mediene som bare er kommersielle, og de som prøver også å være noe annet.

- Og hvor står du?

- For meg er det viktigste å betjene leserne og ikke primært Dagbladets aksjonærer. Men skal vi gjøre det godt, må vi også prioritere det som er viktig, det som er bredt og det som er salgbart. En moderne avis må prøve å formidle informasjon om større deler av tilværelsen enn bare politikk og makt.

- Fra hvilken dag kan du ta ansvar for Dagbladet som helhet?

- Dagbladet er mitt ansvar fra dag én. Men forandringene framover skal gjøres i samarbeid.

- Du har mer enn et kvart århundre i bak deg i Dagbladet, hva er fordelene og ulempene?

- Jeg er kjent i huset, jeg kommer ikke inn som en hvit ridder. Mine arr er både kjente og synlige.

- Arr?

- Ja, ikke at jeg har tatt skade. Men jeg har lært.

- Fra da du i 1989 måtte gå som administrerende redaktør?

- Sammen med nesten hele ledelsen. Vi sto for en utredning kalt Avis-90. Sett i ettertid er nesten alt vi foreslo nå innført. Men den gangen gjorde vi en stor feil.

- Og det var?

- Kommunikasjonen sviktet. Vi trodde vi kunne forandre et avishus cæsarisk - fra toppen.

- I heisen opp fra møtet nå sa en kollega til deg: «Gratulerer. Det er ti år for seint»?

- Jeg tror det ville gått rett på trynet hvis jeg hadde blitt sjefredaktør for ti år siden. Det kan jeg si nå.

- Hva har du lært?

- Jeg har mer kunnskap. Og tålmodighet. Jeg gikk tilbake som journalist i to år, og det tror jeg er det viktigste jeg har gjort. Dessuten var det moro. Nå vet jeg hva som kreves for å drive et avishus.

- Forbauset de mange negative reaksjonene på å trykke «kyssebildet» av kronprinsen og kjæresten deg?

- Jeg hadde ventet reaksjoner, men ikke så sterke.

- Har reaksjonene i ettertid fått deg til å endre mening om å bruke bildet?

- La meg si det slik: En avis som ikke lytter til sine lesere, har i lengden ikke livets rett.

Da reaksjonene på bruken av bildet strømmet inn, gjorde Egeland det han kunne for å svare på hver enkel post. Og når sant skal sies, hadde det vært en kraftig overdrivelse å påstå at støtteerklæringene var i flertall.

- Kan du nevne et forbilde du vil ha som redaktør?

- Jeg er ikke den type person som holder meg med forbilder. Et menneske kan ikke ha som mål i livet å bli mest mulig likt et annet. Men jeg har respekt for mange.

- Hva med et motto?

- Jeg holder meg ikke med mottoer heller.

- Ikke engang et livsmotto?

- Jeg har ett, men det har jeg stjålet fra Arve Solstad: «For å oppnå noe som redaktør må du ha talent, munterhet og sinnets ro.»

- Og hvor står du svakest eller sterkest?

- Jeg er helt klart svakest på «sinnets ro».

- Hvilken utenlandsk avis synes du er mest spennende?

- Skal jeg nevne ett blad, er det tidsskriftet The Economist. Men altfor mange forveksler det å tilfredsstille sine egne interesser med det å tilfredsstille lesergruppas.

- Så det betyr ikke at Dagbladet fra neste år skal likne på The Economist?

- Nei, det kan du ta deg faen på. Dagbladet er et unikt norsk produkt i sin blanding av nyhetstabloid og kulturavis. Jeg vet ikke om noe som likner.

SOMMERVIKAR: John Olav Egeland begynte i Dagbladet som 21 år gammel sommervikar.