Etter flommen: Bruland i Utvik etter uværet og flommen som raste i 2017. Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NTB scanpix
Etter flommen: Bruland i Utvik etter uværet og flommen som raste i 2017. Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NTB scanpixVis mer

Flomsikring:

Vi må gjøre mer for å sikre oss mot livsfarlig ekstremvær

Norge henger på etterskudd i flomsikringen.

Meninger

Det er langt dette landet. Og det meste er bratt. I en slik topografi får intens nedbør katastrofale følger. Flommen i Utvik i 2017 er et godt eksempel. Som du kunne lese i en dokumentar om flom og klimaendringer i Dagbladet i helga, ble store deler av den lille vestlandsbygda rasert på noen få timer.

Anslag tyder på at det kom 150 millimeter regn. De store vannmengdene gjorde Storelva 200 ganger større enn normalt. Hus, bruer og infrastruktur ble vasket vekk. Ingen liv gikk tapt, men de økonomiske skadene beløp seg til 175 millioner kroner.

FLOMSKADER: En bil har blitt ført nedover elveløpet som ble skapt av de enorme vannmassene, omlag 70 meter fra det vanlige elveløpet.
Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet
FLOMSKADER: En bil har blitt ført nedover elveløpet som ble skapt av de enorme vannmassene, omlag 70 meter fra det vanlige elveløpet. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet Vis mer

Slike katastrofer får vi flere av framover. Det norske været blir våtere og villere. Forskere ved Universitetet i Bergen anslår at tilfeller av ekstremnedbør har økt 25–35 prosent det siste århundret. Årsaken er enkel: Når lufta blir varmere kan den holde på mer fuktighet. Lavtrykk fører med seg mer vann enn tidligere. Til jorda faller det uvanlig store mengder regn, over et kortere tidsrom.

Da kommer også flommen uvanlig raskt. Hendelsesforløp som i Utvik vil utgjøre en langt større trussel enn den klassiske flommen vi kjenner fra østlandsområder. Der «hundreårsflommen» i Glomma kommer krypende, kommer Utvik-flommen bokstavelig talt skyllende over oss. Kystområder i Nordland og Vestlandet vil rammes hardest.

Den beste investeringen vi kan gjøre for å redusere risikoen for tap av menneskeliv og store materielle skader, er tiltak som fører til lavere klimagassutslipp. Mer ekstremvær er en naturlig følge av menneskeskapte klimaendringer. Dersom vi vil skåne både oss selv og våre etterkommere for trusselen været fører med seg, må regjeringen føre en politikk som sørger for at Norge når klimamålene i Parisavtalen. Her henger den på etterskudd.

Den andre gode investeringen vi gjør er i kartlegging av utsatte områder, med påfølgende flom- og rassikring. Både forskere og forsikringsbransjen er enige om at det er langt billigere med forebygging enn gjenoppbygging. NTNU-professor Obbjørn Bruland, fra Utvik, sa til Dagbladet i helga at de største skadene fra ekstremregnet i hjembygda hans kunne vært unngått ved et par millioner i flomsikring.

Men også her gjør regjeringen for lite. Noen måneder etter flommen i Utvik kuttet den bevilgningene til flom- og skredsikring fra 373 millioner kroner i året til 237 millioner. Det er ikke bare synd for alle som rammes av mangelfull sikring eller dårlig planlegging – det er også dårlig økonomistyring.

FLOM: Flere steder på østlandet er rammet av stigende vannstander. En Kiwi-butikk i Elverum ser vannet komme nærmere og nærmere. Video/reporter: Emilie Rydning / Redigering: Ørjan Ryland / Foto: Lars Eivind Bones Vis mer