Det er langt dette landet. Og det meste er bratt. I en slik topografi får intens nedbør katastrofale følger. Flommen i Utvik i 2017 er et godt eksempel. Som du kunne lese i en dokumentar om flom og klimaendringer i Dagbladet i helga, ble store deler av den lille vestlandsbygda rasert på noen få timer.

Anslag tyder på at det kom 150 millimeter regn. De store vannmengdene gjorde Storelva 200 ganger større enn normalt. Hus, bruer og infrastruktur ble vasket vekk. Ingen liv gikk tapt, men de økonomiske skadene beløp seg til 175 millioner kroner.

Slike katastrofer får vi flere av framover. Det norske været blir våtere og villere. Forskere ved Universitetet i Bergen anslår at tilfeller av ekstremnedbør har økt 25–35 prosent det siste århundret. Årsaken er enkel: Når lufta blir varmere kan den holde på mer fuktighet. Lavtrykk fører med seg mer vann enn tidligere. Til jorda faller det uvanlig store mengder regn, over et kortere tidsrom.

Da kommer også flommen uvanlig raskt. Hendelsesforløp som i Utvik vil utgjøre en langt større trussel enn den klassiske flommen vi kjenner fra østlandsområder. Der «hundreårsflommen» i Glomma kommer krypende, kommer Utvik-flommen bokstavelig talt skyllende over oss. Kystområder i Nordland og Vestlandet vil rammes hardest.