DEBATT

Debatt: Kvinnebevegelsen

Vi må gjøre mer for minoritetskvinner

Vi må ikke glemme at kvinners rettigheter i Norge i svært liten grad har kommet ovenfra og ned. 

IKKE MED: En god del minoritetskvinner har dessverre ikke vært med på den likestillingsreisen vi andre i Norge har nytt godt av, skriver Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
IKKE MED: En god del minoritetskvinner har dessverre ikke vært med på den likestillingsreisen vi andre i Norge har nytt godt av, skriver Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Tove Smaadahl og Lone Alice Johansen fra Krisesentersekretariatet mener i Dagbladet (14.12) at jeg er historieløs når jeg i en VG-kronikk to dager tidligere etterlyser sterkere solidaritet fra oss i kvinnebevegelsen med kvinner med minoritetsbakgrunn.

Jeg forstår at ordet «sviktet» provoserer, men det var først og fremst ment som en historisk referanse. Utgangspunktet for kronikken var Deeyah Khans historie. Som ung popartist ble hun forfulgt fra sitt eget miljø. Hun fikk støtte fra egen familie, men følte at alle andre sviktet. Hun spør om hun ikke var norsk nok for oss som ellers var opptatt av likestilling og kvinners rettigheter.

Khan så ikke noe annet valg enn å flykte til Storbritannia. Mye bra har skjedd siden da - vi har mange gode tiltak på plass for å beskytte kvinner som trenger det.

Men 20 år etter at Deeyah flyktet fra Norge er det fremdeles kvinner med minoritetsbakgrunn som ikke føler at de får drahjelp i sin kamp mot patriarkalske maktstrukturer som begrenser kvinners frihet og makt over egne liv. Det må vi ta på alvor.

Smaadahl og Johansen mener ansvaret hviler på myndighetene, og at kvinnebevegelsen har gjort sitt. Det er selvsagt myndighetene som har det overordnede ansvaret, men vi må ikke glemme at kvinners rettigheter i Norge i svært liten grad har kommet ovenfra og ned. De er i all hovedsak kjempet fram av ulike deler av en bred kvinnebevegelse. Og slik vil det også være for minoritetskvinner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer