BEREGNER: Ådne Cappelen (SSB) leder Teknisk beregningsutvalg. De har nå kommet med sin foreløpige rapport før lønnsoppgjøret. Deres arbeid vil ligge til grunn for lønnsdannelsen. Her med Siv Jensen i forbindelse med overleveringen av en NOU i 2016. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
BEREGNER: Ådne Cappelen (SSB) leder Teknisk beregningsutvalg. De har nå kommet med sin foreløpige rapport før lønnsoppgjøret. Deres arbeid vil ligge til grunn for lønnsdannelsen. Her med Siv Jensen i forbindelse med overleveringen av en NOU i 2016. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Hovedleder: Lønnsoppgjøret 2017

Vi må ha enda et moderat lønnsoppgjør

Men arbeidstakerne bør kompenseres for fjorårets reallønnsnedgang.

Meninger

Lanseringen av Teknisk beregningsutvalgs (TBU) rapport er startskuddet for årets lønnsoppgjør. Den store nyheten har vært at husholdningene i snitt har fått redusert sin kjøpekraft med to prosent. Ikke overraskende får dette Rødt til å advare mot amerikanske tilstander, hvor den jevne arbeider sakker etter. Det er en advarsel uten rot i virkeligheten.

Grunnet dårlige tider i norsk økonomi siktet partene seg inn mot et tilnærmet nulloppgjør i fjor. TBU beregnet prisveksten til å bli omtrent på 2,5 prosent, og lønnstakerne skulle derfor få omtrent samme lønnsvekst. Fasiten ble en prisvekst på hele 3,6 prosent, i stor grad drevet av høye strømpriser. Dermed fikk norske lønnstakere mindre igjen for lønna.

Det er selvfølgelig dumt. Den norske lønnsdannelsen er avhengig av at arbeidslivets parter har tillit til prognosene. Og spesielt for dem med lave inntekter er det problematisk at reallønna går ned. Dette er imidlertid langt fra amerikanske tilstander.

For det første er det grunn til å forvente at arbeidstakerne kompenseres for feilen i årets lønnsoppgjør. Når lønnsoppgjøret ble basert på gale premisser, bør arbeidsgiversiden være store nok til å ta høyde for det. Dette er tross alt den store styrken ved den norske arbeidslivsmodellen.

TBU sikrer at forhandlingspartene har en felles virkelighetsforståelse. Den koordinerte lønnsdannelsen, hvor konkurranseutsatt industri forhandler først og legger rammene for lønnsoppgjøret i resten av økonomien, er tuftet på at de samme partene møter hverandre år etter år. Ingen er tjent med å lure den andre. En skal leve sammen i lang tid.

Det er imidlertid liten grunn til å ønske seg et sjenerøst lønnsoppgjør. Det er fortsatt labre tilstander i økonomien og kostnadsnivået i industrien er svært høyt. I lang tid har vi nytt godt av at prisene på norske eksportvarer har vært høye. Vi har derfor kunne tillate oss en betydelig lønnsvekst.

Nå som oljeprisen er lav og økonomien sliter, er det et problem at timelønnskostnaden er 32 prosent høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. At den ikke er enda høyere skyldes at kronen er svekket, noe som ikke kan vare evig.

En liten, åpen økonomi er nødt til å kunne selge sine eksportvarer til en konkurransedyktig pris. Da må ikke lønnskostnadene videre opp. Når arbeidsledigheten er nærmere fem prosent, krever det også at arbeidstakerne er sjenerøse med dem som står utenfor og maner til moderasjon i lønnsoppgjøret.

Arbeidstakerne får fortsatt en stor del av kaka av profitten i norsk økonomi. Den står ikke fare ved enda et moderat lønnsoppgjør.