Biotek:
Kristin Halvorsen, Bioteknologirådet.
Biotek: Kristin Halvorsen, Bioteknologirådet.Vis mer

Bioteknologi:

Vi må ha mer bioteknologi, reglene er fortsatt for konservative

Utviklingen på feltet skjer raskt, og teknologi kan ha et så stort positivt potensial at den ikke bør reguleres i hjel her hjemme når den ennå er i startgropa.

Meninger

Det norske regelverket for genmodifisering av organismer (GMO) er i utakt med både tida og teknologien. Tjuefireårsjubilanten er moden for revisjon. Bare de siste par årene har mulighetene til å modifisere og endre DNA i organismer drastisk forbedret seg.

Takket være teknologien forskes det nå på, og utvikles, modifisering som kan skape sykdomsresistente dyr og planter, endre næringsinnhold, og øke produktiviteten i produksjonen. For eksempel ris, hvete og tomater som er motstandsdyktig mot soppinfeksjoner, agurk mot virusinfeksjon, eller sitrusfrukter mot bakterieinfeksjoner. Vi har griser resistente mot PRRS-viruset og steril oppdrettslaks som ikke kan formere seg med villaksen.

Framskrittene gir oss redusert risiko, større nøyaktighet og flere muligheter til å gjøre verden til et bedre sted.

Men da må vi velge å ta dem i bruk. I Norge finnes det ifølge NRK bare ett genmodifisert produkt på markedet. Mulighetene tatt i betraktning er det et beskjedent bidrag. Det mener også det ellers konservative Bioteknologirådet, som i går la fram forslag om å myke opp kravene til godkjenning og konsekvensutredning av genmodifiserte organismer.

Sytten av rådets tjue medlemmer går inn for at genmodifisering fra nå av skal nivådeles etter hvilken endring som er foretatt, fra «endringer som kan oppstå naturlig» (avl ved krysning og cellefusjon) til «genetiske endringer som krysser artsbarrierer eller involverer syntetiske (ikke naturlig forekommende) DNA-sekvenser». Førstnevnte vil enklere få godkjenning, sistnevnte vil trolig fortsatt bli avvist på «etisk grunnlag».

Det er små, men viktige, skritt i riktig retning. Genmanipulasjon er, som en agronom beskrev det i Dagbladet for et år siden, en av de største suksessene i landbrukets historie. Men de positive endringene fra Bioteknologirådet til tross: Det er grunn til å trekke rådets prinsipper for godkjenning av GMO i tvil. Ifølge rådet må endringer være etisk forsvarlig, bidra til bærekraftig utvikling og være samfunnsnyttig.

Det høres fint ut, men er i overkant restriktivt. Den teknologiske utviklingen, og en manipulasjons mulige positive nytte, bør ikke kunne begrenses av byråkratiets evne til å forutse og vurdere nytteverdi.

Vi mener det er viktigst at produsenter beviser at manipulasjonen ikke er farlig og skadelig, noe som i dag skjer i en grundig sekstrinns vurdering. Vi støtter derfor et mindretall i rådet som foreslår at også kravene til bærekraft, etikk og nytte bør nivådeles.

Men også det er for konservativt på sikt. Utviklingen på feltet skjer raskt, og teknologi som for eksempel CRISPR kan ha et så stort positivt potensial at den ikke bør reguleres i hjel her hjemme når den ennå er i startgropa.