FORELDET: Ine Eriksen Søreide mener den nye tradisjonalismen i norsk forsvarsdebatt ser ut til å ville bevare et foreldet forsvarskonsept. Foto: Hans Arne Vedlog
FORELDET: Ine Eriksen Søreide mener den nye tradisjonalismen i norsk forsvarsdebatt ser ut til å ville bevare et foreldet forsvarskonsept. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Vi må holde fast ved det som har virket siden 1949

Det norske Forsvaret må ha utstyr og kompetanse til å operere i et moderne stridsmiljø, og vi må øve og trene sammen med andre.

Meninger

Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren har fått mye ros. Kritikken kommer i første rekke fra berørte lokalsamfunn og enkeltavdelinger. Det er forståelig og forutsigbart.

Mer overraskende er det at enkelte leser langtidsplanen som et uttrykk for en mer aggressiv sikkerhets- og forsvarspolitikk, eller sågar som en ny doktrine.

Siden 1949 har vi basert vår sikkerhet på et aktivt fellesskap med andre. Forestillingen om at vi kan utvikle et nasjonalt forsvar for å forsvare oss selv er like sikkerhetspolitisk utenkelig som den er økonomisk umulig.

Norske styrker som skal holde norsk terreng mot en fiende som rykker frem over åser og gjennom daler er basert på historiske og til dels nostalgiske forestillinger om hvordan militære konflikter arter seg.

Våpensystemers rekkevidde og presisjon har økt dramatisk. Hurtighet i forflytning og informasjonsutveksling har økt på samme måte. Militære, paramilitære og hybride virkemidler koordineres på stadig mer raffinerte måter. Det norske Forsvaret må ha utstyr og kompetanse til å operere i et moderne stridsmiljø, og vi må øve og trene sammen med andre. Slik demonstrerer vi vår evne og vilje til å forsvare Norge og våre allierte.

Dette er ikke nytt - det har vært målsettingen helt siden vi gikk inn i NATO. De lange linjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk innebærer at Forsvaret må utvikles i tråd med omgivelsene.

Dette gjelder både trusselbildet og alliert militær tenkning og teknologi. Vi snakker ikke om en ny og mer aggressiv linje i sikkerhetspolitikken, men om å holde fast ved det som har virket siden 1949. For å lykkes med det må vi ta viktige valg basert på innsikt og erfaring, og være villig til å bære kostnadene.

Regjeringen vil med den nye langtidsplanen bevare vår evne til kollektivt forsvar innenfor rammen av NATO ved å videreutvikle Forsvarets operative evne. Forsvaret av Norge er ikke det samme som et norsk forsvar. Den nye tradisjonalismen i norsk forsvarsdebatt ser ut til å ville bevare et foreldet forsvarskonsept.

Dette vil i så fall medføre et brudd med de lange linjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er ikke bra for Forsvaret, og det er ikke bra for forsvaret av Norge.