Vi må ikke gi falske håp

SULTESTREIK: I dag er den internasjonale flyktningedagen. Årets tema er håp.

Flyktninger viser gjennom sin reise fra undertrykking til beskyttelse en enorm styrke og mot. Det er en reise som ofte er farlig og krevende, men under ligger et håp om å kunne leve i frihet og trygghet. Et håp om en bedre fremtid.

Men mange reiser ut med falske forhåpninger. De innfrir rett og slett ikke de kriterier som finnes i mange land for å få rett til beskyttelse på humanitært eller politisk grunnlag. I Norge er vi vitne til de desperate og modige sultestreikende utenfor Domkirken i Oslo. Men disse har fått sine søknader behandlet, både i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda. De har fått sine søknader avslått.

Norge vil aldri kunne akseptere å gå i forhandlinger på bakgrunn av sultestreik. Vi lever i et demokratisk land med demokratiske spilleregler. Sultestreik er ikke en slik regel. Det finnes tusenvis av andre med avslått asyl- og flyktningssøknader i Oslo. Hvis alle de skulle begynne å sultestreike, ville afghanernes streik fortone seg som liten i forhold.

NORGE KAN og skal ta imot de som trenger beskyttelse, enten på politiske eller humanitært grunnlag. Men Norge kan ikke ta imot alle flyktinger i verden. For at et land - alle land - skal kunne opprettholde stabile strukturer rundt innvandrings- og integreringspolitikken er det viktig med folkelig aksept rundt de rammene som settes. Hvis innvandrings- eller integreringspolitikken ikke lenger kan befestes i befolkningen, står vi overfor store utfordringer. Dette gjelder ikke bare i forhold til større problemer for de som allerede har kommet og sliter med å få jobb, bolig etc. Men den generelle innvandrings- og flyktningpolitikken vil trolig også bli strammet inn som en følge av økt folkelig skepsis og manglende tillit til politikken.

KORT SAGT betyr dette at hvis vi gir etter for noen flyktningers håp i dag - håp basert på falske premisser - kan mange fremtidige og rettmessige håpefulle bli avvist.

Vi har en moralsk forpliktelse til å ta imot de som trenger beskyttelse. Men for at en allmenn aksept i befolkningen skal kunne opprettholdes, er det helt avgjørende at en ikke fører en politikk som hele tiden flytter grenser eller som tar inn folk som strengt tatt ikke trenger politisk eller humanitær beskyttelse. En politikk som er med å undergraver den folkelig støtte, vil gjøre seg selv en bjørnetjeneste og bi-dra til å svikte fremtid-ens rettmessige flyktning-er.