STØTTER: Unni Lindell frykter det kan bli vanskelig å få etablert et nytt Litteraturhus i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
STØTTER: Unni Lindell frykter det kan bli vanskelig å få etablert et nytt Litteraturhus i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Vi må ikke miste Litteraturhuset

Norske forfattere håper investorer kommer på banen og redder Litteraturhuset, når Fritt Ord trekker millionstøtten i 2014.

(Dagbladet): - Litteratur huset har på fre år fått en utrolig sterk stilling. Det virker veldig unaturlig å avslutte det, sier Erlend Loe.

Stiftelsen Fritt Ord tok initiativet til, og finansierte, Litteraturhuset - som sto klart i 2007. Men helt fra starten har det vært klart at stiftelsen ville stenge igjen pengekranen fra 2014.

Da faller 12 millioner kroner i driftsstøtte bort - drøye halvparten av inntektene som Litteraturhuset har i dag. I en reportasjen i Dagens Næringsliv kommer det fram at Staten, ved kulturdepartementet og Norsk kulturråd - og Oslo kommune - alle sammen signaliserer at det ikke er aktuelt for dem å gå inn som ny økonomisk støttespiller.

- Litteraturhuset er blitt et smørøye for debatt. Det er virkelig der ting skje, sier Anne B. Ragde - som får støtte av sin venn og kollega Unni Lindell til Dagbladet.

Filantrop-hjelp
- Det er har vært berikende for hele det litterære miljøet - og tiltrukket seg masse folk som kanskje ikke leser så mye i utgangspunktet. Vi må ikke miste det, for det kan bli vanskelig å få til igjen, sier Lindell.

Jan Kjærstad peker på debatten om finansiering av Litteraturhus i Bergen, der milliardæren og filantropen Trond Mohn reddet prosjektet med et bidrag på ti millioner kroner.

Inngangpartiet på Litteraturhuset i Oslo.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
Inngangpartiet på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

- Hvem kunne forutse at Hans Gude Gudesen kom inn og finansierte Bergmanstiftelsen? Det kan jo komme en filantrop her også, sier Kjærstad - som ellers mener det offentlige bør kunne bidra.

- Men det må ikke skje på bekostning av bibliotekene. Vi trenger en visjonær politikk som ser hva et sted som Litteraturhuset kan bety for folk - og som merkevare for byen og landet, sier Kjærstad.

Bra for renommeet
Torgrim Eggen på sin side mener det har vært en styrke at Litteraturhuset har vært drevet uten offentlige midler.

- Det fryktelig bra for litteraturens renommé at dette ikke er offentlig drevet. Det er mange som tror at kultur er underskuddsforetak. Men kulturen er en veldig stor arbeidsgiver og bidragsyter til samfunnsøkonomien, sier Eggen.

Slik situasjonen er nå, er det også en presis beskrivelse av situasjonen på Litteraturhuset.

- Vi betaler 8,5 millioner kroner i husleie og drift til Entra, som eies av staten. Så i øyeblikket går pengestrømmen fra Litteraturhuset til staten, sier daglig leder Aslak Sira Myhre ved Litteraturhuset.

Tro på løsning
Sira Myhre understreker at det har vært klart fra oppstarten at de skal skaffe ny finansiering fra 2014, og at de har god tro på at de får til en løsning innen den tid.

Jan Kjærstad til bokekstra. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet
Jan Kjærstad til bokekstra. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet Vis mer

- Enten ved at vi får inn andre som kan bidra med penger, eller i verste fall at vi kommersialiserer deler av huset mer, sier han.

I prognosene for 2011 tjener Litteraturhuset selv inn 9,5 millioner kroner - mens resten av driftsmidlene kommer fra Fritt Ord.

- Nesten 50 prosent egeninntekter etter fire år er gode tall for oss. Med 250 000 årlige besøkende og 1400 arrangementer årlig, tror jeg det er få steder man får mer for kultur for pengene enn her, sier Sira Myhre

Erlend Loe. Foto: Sondre Steen Holvik / Dagbladet
Erlend Loe. Foto: Sondre Steen Holvik / Dagbladet Vis mer