MUNNBIND: I Bayern i Tyskland kan du få bot på opptil 55 000 norske kroner, dersom du ikke går med munnbind. Forfatter Carsten Jensen mener de nordiske landene bør ta etter tyskerne, og innføre påbud før en eventuell ny smittebølge. Foto: AP / NTB Scanpix
MUNNBIND: I Bayern i Tyskland kan du få bot på opptil 55 000 norske kroner, dersom du ikke går med munnbind. Forfatter Carsten Jensen mener de nordiske landene bør ta etter tyskerne, og innføre påbud før en eventuell ny smittebølge. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Munnbind

Vi må ikke være uforberedt

Vi bør følge Tysklands eksempel og innføre munnbind-påbud. Ikke for statens skyld, men for vår egen, og hverandres.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Reiser er plutselig blitt ekspedisjoner. Under pandemiens utbrudd var selv en tur på butikken en oppdagelsesreise til et mørkt kontinent.

Carsten Jensen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
Carsten Jensen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Nå er det blitt hverdag. Men når vi tenker på reiser til utlandet, blir vi klar over at vi befinner oss i orkanens øye, hvor det som kjent er vindstille. Over 13 millioner smittede på verdensbasis, snart 600 000 døde, og de illevarslende tallene vokser fra dag til dag.

Ja, det er vindstille i Danmark. Men allerede ved tanken om å kjøre over brua til Sverige, gripes vi av betenkeligheter. Sverige har i månedsvis ligget blant topp fem på lista over Europas hardest rammede land, sammen med Italia, Spania, Belgia og Storbritannia.

Hva med Norge? I Norge er det enda mer vindstille enn i Danmark. Men hvordan kommer man seg dit? Med fly? Betenkelighetene melder seg igjen. Et lite tettpakket rom, hvor den samme lufta sirkulerer, når vi nå vet at coronaviruset også kan smitte gjennom lufta.

Tog? Ja, men toget kjører jo gjennom Sverige, og vil vel være fylt med svenske passasjerer? Ferge? Er det mulig å holde den nødvendige avstanden på en ferge? Bedre å bli hjemme.

Igjen står Tyskland. Som det var for 150 år siden, blir Tyskland igjen porten til Europa. Den gang var det overklassen som dro på dannelsesreiser. Nå er reisen sørover igjen blitt en dannelsesreise, men i en annen forstand. Ikke et møte med den europeiske kulturs høydepunkter, men et møte med andre lands måter å håndtere corona-krisen på.

Corona? Hva snakker du om? For oss dansker er pandemien et lukket kapittel, forvist til medienes utenriksdekning – det særlige udanske hjørnet, der katastrofer og massedødsfall finner sted, alltid av udanske årsaker.

Vi har fortsatt minner fra andre verdenskrig. Har vi minner fra corona-krisen, utover litt kverulering fra en avmektig opposisjon, som under krisen lot seg redusere til å applaudere regjeringen? Var pandemien på dansk grunn ganske enkelt et ultrakort kjedsomhetens kapittel, som allerede er lykkelig overstått?

Beregnet etter innbyggertall ble Tyskland rammet i samme grad som Danmark – rundt elleve døde per 100 000 innbyggere. Antallet smittede er også ganske like. Men slik ser det ikke ut når man reiser til Tyskland. Der er det utenkelig å sette seg i en taxi, ta tog eller buss, gå på et offentlig toalett, handle på butikken, spise på restaurant, eller oppholde seg i en hotell-lobby uten munnbind.

MUNNBIND: Den danske forfatteren iført sitt splitter nye design-munnbind på ferie. Foto: Privat
MUNNBIND: Den danske forfatteren iført sitt splitter nye design-munnbind på ferie. Foto: Privat Vis mer

Overalt er det små, diskrete skilt som minner om munnbind-påbudet. Munnbind er rutine. Mange bærer den rundt halsen, eller spent fast rundt armen, rett over albuen. Det finnes munnbind i muntre farger og mønstre. En del er hjemmelagde. I vinduene til motebutikkene henger det alltid et større utvalg. Jeg anskaffer meg et munnbind i sort silke med kinesisk dragemønster.

På en restaurant reiser jeg meg for å gå på toalettet. Alle stirrer på meg. Det er ikke noe aggressivt eller fordømmende over blikkene deres. Det er bare undring. Så går det opp for meg. Jeg har glemt å ta på munnbindet. Det er blikk jeg lærer mye av. Det er nemlig et spørsmål i dem: Tenker du ikke på oss?

Vi lever i en verden hvor omgangsformen mellom mennesker blir mer og mer fri og flytende. Konservative vil klage over at høfligheten er død. Med munnbindet er høfligheten tilbake i sin urform, som hensynsfullhet.

Nei, en pandemi er ikke som en krig, som gir mange muligheter til å spille helt, unntatt for det selvoppofrende helsevesenet. Men munnbindet inviterer til en annen form for heltegjerning enn den tradisjonelle. Munnbind-bærerne er hensynsfullhetens stillferdige helter.

Noen vil kanskje si at det bare er de duknakkede, autoritært innstilte tyskerne, som siden Hitler har savnet noen til å bestemme over seg. Det er sludder. I en nødssituasjon trenger vi alle regler, så vi unngår det morderiske kappløpet om de siste plassene i redningsbåtene.

Den amerikanske psykologen Tess Wilkinson-Ryan har i tidsskriftet The Atlantic skrevet klokt om hvordan mangelen på tydelige regler i den katastrofalt håndterte amerikanske corona-krisen fører til avmakt, passivitet, forvirring og aggresjon - der alle begynner å henge ut andre i et opphetet, polarisert klima, hvor det verken er noen felles moral eller realistisk risikovurdering. Munnbind-påbudet er blitt en kulturkamp på liv og død.

Det er ikke noe galt med å påføre andre skam, fastslår Tess Wilkinsom-Ryan. Det skal dog ikke ramme naboen, fordi han lider av dårlig dømmekraft, men myndighetene som unnlater å komme med tydelige regler.

Når den andre bølgen rammer seinere i år - og det vil den gjøre, også ifølge danske epidemiologer - må vi ikke være uforberedt. Vi bør følge Tysklands eksempel og innføre munnbind-påbud. Ikke for statens skyld, men for vår egen, og hverandres.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer