NYLIG GIKK den profilerte Dagbladet-skribenten Sissel Benneche Osvold av som AFP-pensjonist. I flere intervjuer og portretter er den sprudlende 61-åringen spurt hva hun nå skal bruke sitt vidd og store energioverskudd på. Kontrasten er stor til fabrikkarbeideren eller hjemmehjelpen som ordningen med Avtalefestet Pensjon opprinnelig var tenkt for.

De såkalte sliterne måtte tidligere gå over i uførepensjon lenge før de nådde vanlig pensjonsalder på 67 år. Med AFP-ordningen for alderspensjonering ved 62 år kunne mange flere av dem avslutte yrkeslivet med verdighet. I spekteret fra Benneche Osvold til den utslitte fabrikkarbeideren finner vi alle varianter av AFP-pensjonister. Og sammen er de mange flere enn det som var tanken.

Dette hadde ikke vært et problem dersom folk kunne være trygge på at dagens pensjonsordning samlet sett var økonomisk bærekraftig. Men det er det all grunn til å tro at den ikke er. I tillegg til å rette opp åpenbare urettferdigheter i dagens ordning, var nettopp manglende økonomisk bærekraft en hovedgrunn til at arbeidet med den store pensjonsreformen ble igangsatt med Pensjonskommisjonen i 2001.