OMFATTENDE BRUK: Facebook bruker informasjon om sted, alder, siviltilstand, interesser, venner, hobbyer, søkehistorie og annen omfattende historikk, til å selge deres annonsører en ekstremt målrettet tjeneste.

Selv om Zuckerberg mener Facebook er et «idealistisk» selskap, slipper han ikke unna at dette er hovedinntektskilden, skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters / NTB scanpix
OMFATTENDE BRUK: Facebook bruker informasjon om sted, alder, siviltilstand, interesser, venner, hobbyer, søkehistorie og annen omfattende historikk, til å selge deres annonsører en ekstremt målrettet tjeneste. Selv om Zuckerberg mener Facebook er et «idealistisk» selskap, slipper han ikke unna at dette er hovedinntektskilden, skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

Facebook-skandalen:

Vi må kreve en etisk snuoperasjon

Facebook-skandalen er bare toppen av isfjellet. Vi må kreve en etisk snuoperasjon hos teknologigigantene. Vi trenger teknologiske design som appellerer til verdiene våre, ikke bare impulsene våre.

Meninger

Personvern har ofte handlet om forholdet mellom staten og den enkelte borger. Frykten for et overvåkingssamfunn, ala George Orwells «1984», har blitt satt på spissen i spørsmål om innføring av datalagringsdirektivet, overvåkning av offentlig rom og politiets innsikt i hemmelig data fra teleselskapene.

Redselen for at mennesker skal bli fullstendig underlagt en statlig autoritær tankekontroll er i aller høyeste grad fortsatt relevant. Kina er nå i gang med et perverst pilotprosjekt der innbyggerne skal rangeres etter hvor gode borgere de er. Basert på algoritmer og overvåkningsmetoder skal myndighetene gi borgerne ulike kredittscore, og dårlig kreditt vil ha konsekvenser for jobbmuligheter, skoletilgang og muligheten til å reise med fly og tog.

Samtidig har de nyeste avsløringene med Facebook og Cambridge Analytica vekket oss fra dvalen med et rykk. De største IT-selskapene har ofte blitt hyllet uavbrutt. Mens vi har diskutert overvåkningskameraer i Osloskolen, har vi tillitsfullt gitt fra oss omfattende privat data til mektige markedsaktører. Nå må vi ta innover oss de etiske skyggesidene.

Facebooks Mark Zuckerberg har understreket flere ganger at vi enkeltmennesker eier vår egen data, men det virker ikke akkurat sånn. Facebook bruker informasjon om sted, alder, siviltilstand, interesser, venner, hobbyer, søkehistorie og annen omfattende historikk, til å selge deres annonsører en ekstremt målrettet tjeneste.

Selv om Zuckerberg mener Facebook er et «idealistisk» selskap, slipper han ikke unna at dette er hovedinntektskilden. Pilen på aksjekursen går ned dersom vi stiller strengere krav til hva slags data som kan samles inn, hvordan informasjonen kan brukes, og nye personverninnstillinger.

Snart kommer Europas nye lovgivning om digitalt personvern, GDPR. Zuckerberg har gitt inntrykk av at Facebook vil anse det som en global standard. Det vil i så fall være en viktig start. GDPR legger noen tydelige minstekrav til grunn: Vi skal samtykke til alt som lagres om oss, og det som lagres skal kunne fjernes enkelt. Brudd på lovverket vil medføre kraftige bøter.

Fremover bør man kanskje også diskutere hvorvidt vi skal kreve innsyn i algoritmene som selskapene bruker for å bestemme hvilken informasjon vi mottar eller ikke.

Facebook har brutt tilliten til brukerne for mange ganger, og det hjelper ikke å legge seg flat atter en gang nå. Spørsmålet fremover i Europa og USA er ikke hvorvidt vi skal regulere teknologiselskaper. Spørsmålet bør kun være hvordan.

Avsløringene til Cambridge Analytica bør kun være starten på en helt nødvendig debatt om sosiale medier og de store teknologiselskapene. Den sentrale utfordringen er at forretningsmodellen til de store tech-gigantene i dag strider med våre verdier, både de menneskelige og de demokratiske.

Det vil kreve en større etisk snuoperasjon.

De siste årene har flere tidligere sentrale ansatte av de store teknologiselskapene varslet om hvordan sosiale medier bruker kunstig intelligens og vår personlig data til å utforme en mektig og avhengighetsskapende digital plattform.

Algoritmene har som mål å få oss til å tilbringe mest mulig tid på sosiale medier og mindre tid i den virkelige verden med venner og familie. CEO av Netflix har gått så langt i å si at deres hovedkonkurrent ikke er Amazon eller YouTube, men søvn. De timene vi sover om natten er en utfordring for nettgigantenes forretningsmodell, fordi det frarøver dem vårt engasjement og vår mulighet til å gi fra oss personlige data.

Nyere forskning tyder på at sosiale medier og mye nettbruk påvirker vår psykiske helse, selvtillit og vår konsentrasjonsevne. Like-knappen, pushvarsler, farger og snapchat-streak appellerer til belønningssystemet i hjernen vår, og skaper avhengighet. Siden mennesker har et grunnleggende behov for tilhørighet, er det effektivt for Facebook å involvere venner og kollegaer. Vi blir redd for å gå glipp av noe, og vi tilbringer stadig mer tid på plattformen.

Algoritmene til Facebook og andre teknologigiganter bidrar også til å skape og forsterke ekkokammer. Dersom jeg kun får opp informasjon og annonser i min newsfeed fra aktører som er enig med meg og mine interesser, så kan det være jeg bruker mer tid på sosiale medier. Men det går på bekostning av den demokratiske debatten, og min forståelse av andres virkeligheter. Da kan vi begynne å snakke om en polarisert samfunnsdebatt, og «alternative facts»!

Jeg er teknologioptimist, og tror ikke løsningen på alle utfordringene er å #deleteFacebook. Men vi må kreve endringer. Vi må kreve enn strengere lovgivning for digitalt personvern og en etisk snuoperasjon i bransjen. Norge må stå i front og være en tydelig stemme i Europa for en bedre maktbalanse mellom mennesker og nettgigantene, og vi må holde tritt med utviklingen av kunstig intelligens. Vi kan ikke risikere at teknologigigantene mister kontroll over hva de selv har skapt.

Etter sterkt press, har Facebook tatt noen gode initiativ de siste månedene. De har for eksempel endret algoritmene slik at innlegg fra venner og familie prioriteres i newsfeeden, falske nyheter og desinformasjon blir nedprioritert og lokale nyheter prioriteres framfor annonser. Zuckerberg var helt ærlig på at det kan bety at folk brukes mindre tid på Facebook, men at Facebooks nye prosjekt for 2018 skulle handle om kvalitetstid. Tiden vi bruker på sosiale medier skal være «time well spent.»

Mye tyder fortsatt på at dette bare er fine ord og gode intensjoner. Og er det en ting som avsløringene om Cambridge Analytica har vist oss, gode intensjoner er ikke nok.

Vi må kreve endringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook