DEBATT

Sang:

Vi må lære å synge!

Hvordan kom vi dit at NRK ikke forstår at programledere i barne-tv må kunne synge?

FANTORANGEN: Fantorangen må kunne synge, og foreldre og pedagoger må tørre å synge mer med barn, skriver Bjørgulv Vinje Borgundvaag. På bildet er Fantorangen sammen med Berit Nermoen, skaperen av serien. Det var etter Nermoen trakk seg ut av produksjonen av serien at reaksjonene på Fantorangens sangstemme startet å komme. Arkivfoto: Frank Karlsen
FANTORANGEN: Fantorangen må kunne synge, og foreldre og pedagoger må tørre å synge mer med barn, skriver Bjørgulv Vinje Borgundvaag. På bildet er Fantorangen sammen med Berit Nermoen, skaperen av serien. Det var etter Nermoen trakk seg ut av produksjonen av serien at reaksjonene på Fantorangens sangstemme startet å komme. Arkivfoto: Frank Karlsen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Da Fantorangen ikke kunne synge en barnesang uten ufrivillig toneartsbytte minst fem ganger protesterte foreldre som ville synge med barna. NRK ville ikke legge listen for høyt og svarte at å synge er mer enn å treffe alle tonene. Hvordan kom vi dit at NRK ikke forstår at programledere i barne-tv må kunne synge?

Musikken spiller den største rollen ved oppdragelsen: Fordi rytme og harmoni trenger dypest inn i sjelen, griper den kraftigst, bringer skjønnhet og gjør det menneske som får høre den skjønne musikk, edelt.

Det begynner å bli noen år siden Platon påpekte dette.

– Rytmer og toner er rammen i livene våre. Det limbiske system var det første som utviklet seg i menneskehjernen, og mot slutten av livet er vår evne til å respondere på sang og musikk det siste som forlater oss. Slik forklarer musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold sangens betydning.

Audun Myskja har tatt doktorgrad på musikkens kraft som hjelp mot uro ved demens.

– Å være menneske er å bruke stemmen, men den er så naturlig at du ofte først tenker over det når du bruker den som et instrument. Følelsene fra erfaringer med lyden av hverandre blir del av en taus kunnskap – noe vi tar for gitt om oss selv og andre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer