FANTORANGEN: Fantorangen må kunne synge, og foreldre og pedagoger må tørre å synge mer med barn, skriver Bjørgulv Vinje Borgundvaag. På bildet er Fantorangen sammen med Berit Nermoen, skaperen av serien. Det var etter Nermoen trakk seg ut av produksjonen av serien at reaksjonene på Fantorangens sangstemme startet å komme. Arkivfoto: Frank Karlsen
FANTORANGEN: Fantorangen må kunne synge, og foreldre og pedagoger må tørre å synge mer med barn, skriver Bjørgulv Vinje Borgundvaag. På bildet er Fantorangen sammen med Berit Nermoen, skaperen av serien. Det var etter Nermoen trakk seg ut av produksjonen av serien at reaksjonene på Fantorangens sangstemme startet å komme. Arkivfoto: Frank KarlsenVis mer

Sang:

Vi må lære å synge!

Hvordan kom vi dit at NRK ikke forstår at programledere i barne-tv må kunne synge?

Meninger

Da Fantorangen ikke kunne synge en barnesang uten ufrivillig toneartsbytte minst fem ganger protesterte foreldre som ville synge med barna. NRK ville ikke legge listen for høyt og svarte at å synge er mer enn å treffe alle tonene. Hvordan kom vi dit at NRK ikke forstår at programledere i barne-tv må kunne synge?

Musikken spiller den største rollen ved oppdragelsen: Fordi rytme og harmoni trenger dypest inn i sjelen, griper den kraftigst, bringer skjønnhet og gjør det menneske som får høre den skjønne musikk, edelt.

Det begynner å bli noen år siden Platon påpekte dette.

– Rytmer og toner er rammen i livene våre. Det limbiske system var det første som utviklet seg i menneskehjernen, og mot slutten av livet er vår evne til å respondere på sang og musikk det siste som forlater oss. Slik forklarer musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold sangens betydning.

Audun Myskja har tatt doktorgrad på musikkens kraft som hjelp mot uro ved demens.

– Å være menneske er å bruke stemmen, men den er så naturlig at du ofte først tenker over det når du bruker den som et instrument. Følelsene fra erfaringer med lyden av hverandre blir del av en taus kunnskap – noe vi tar for gitt om oss selv og andre.

Tiri B. Schei har skrevet grundig om stemme og skam. Skam regulerer oss som individ i relasjoner – en kulturelt formet selvstraff. Normbrudd kan knekke selvtilliten, skam styrer ved at vi unngår det skammelige og prøver å leve opp til opplevde krav til atferd og prestasjon, også i sang.

– Stemmen er så personlig at negative kommentarer om stemmen fester seg sterkt. Hvor mange har ikke fått høre at de ikke kan synge, men bærer et dypt ønske i seg og får enorm glede når de endelig får synge ut? skrev Åsne Berre Persen om å fremme og hemme sangglede.

Begynner det å demre hvor viktig det er at barn får lære å synge ordentlig?

– Musikk lærer oss hvor vi kommer fra og hvem vi er. Vi har mistet av syne at musikk er et grunnleggende behov selv om vi alle som spedbarn vugges rytmisk og vokser opp med barnesanger. Det er absurd at vi streber etter fine kropper på et treningsstudio, men ikke lenger er villig til å holde ånden i form.

Kraftsalven kom fra den verdensberømte fiolinisten Anne-Sophie Mutter. Statsministeren i Bayern ga henne i oppdrag å utvikle en ny læreplan for musikk. Alle barn skulle bli kjent med noter allerede i barnehagen, og lære instrumentet de ønsket på skolen.

Å synge og musisere har en enorm positiv kraft som gjør det overflødig å forklare nytteverdi for andre formål, allikevel er den et faktum. En langtidsstudie dokumenterte at elever som fikk to timer musikkundervisning i uken, som lærte å spille et instrument og spilte sammen i ensembler fikk signifikant høyere intelligens, bedre konsentrasjonsevne og ble bedre i rettskrivning. I en annen studie forbedret førskolebarn som fikk et halvt års pianoundervisning klart evnen til å løse oppgaver i tid og rom, og forsto forhold mellom størrelser klarere.

For barn som musiserer bygger bedre nettverk i hjernen, og utvikler faktorene som brukes til å ta opp kunnskap – analyse, akustikk og haptikk – læren om kommunikasjon ved berøring. Med tidlig musikkopplæring kan du bedre forstå komplekse sammenhenger. Musikk er ikke noe kosefag, men et grunnlag for alle andre fag. Derfor er det så viktig å gi elever mulighet til en bred dannelse gjennom musikk.

Musikken har også en vesentlig sosial verdi. Min påstand er at vi synger mindre sammen enn før, der vi burde synge mer. For sang skaper glede og bygger identitet. Den samler oss som nasjon – og skaper felleskultur på tvers av kulturer.

Fargespill er et kroneksempel. Barn og unge jobber hardt og lenge for en forestilling med høyt kunstnerisk ambisjonsnivå. Det kunstneriske møtet forløser potensial og overfører sosial anerkjennelse. Fargespill tror du blir en ressurs hvis du betraktes som en.

Én deltager sier simpelthen at Fargespill har betydd alt for ham. For Kringkastingsorkestrets dirigent var det den største opplevelsen i hans yrkesliv, mens den kresne lederen av Norsk kritikerlag har jublet uten forbehold.

På Tøyen skole får alle spille et orkesterinstrument fra 2. klasse med ettermiddagsundervisning, klasseorkestre og fellesorkester. Initiativtakerne vil ha musikk og kulturprogram på alle barneskoler. Det vil Krafttak for sang også. De sprer kunnskap om sangens kraft og verdi til barnehager, skoler, institusjoner og kommuner, slik at vi alle kan synge mer i hverdagen.

Fargespill, Tøyenorkesteret og Krafttak for sang er startet av ildsjeler. Samfunnets grunnleggende anerkjennelse av hva musikk og sang i allmenndannelsen gir, og hva det krever, mangler. I fjor ble fraværet av ordet sang i ny overordnet læreplan debattert. Men det kan bare realiseres hvis lærerne kan synge, og tør synge.

En viktig del av debatten er derfor om norske (barnehage)lærerutdanninger tilbyr musikkfag og tar dem på alvor. Fagfolk har fortalt hvor krevende det er å lære kommende barnehagelærere å musisere med barn når mange studenter mangler musikalsk allmenndannelse.

For over ti år siden kom nyheten om at stadig flere tyske barnehagebarn blir brummere – de treffer ikke tonene når de synger. Det skjedde fordi de sang med voksne som la sangene altfor dypt. Jeg fikk delta i et pilotprosjekt der førskolelærerinner fikk gjenoppdage kontakten med hele stemmen.

– På kort sikt fører kulturløshet til åndelig utarming, på lang sikt til fordumming av nasjonen, sa Anne-Sophie Mutter. Vi trenger kultur for å definere oss som mennesker i en tradisjon samtidig som vi avgrenser oss.

Fantorangen kunne synge, og foreldre og pedagoger må tørre å synge mer med barn. Allerede fra treårsalderen bruker barn sang og rytmer som en viktig læringsvei.

Jon-Roar Bjørkvold peker på at barnesangtradisjonen er et folkeeie som forvaltes i norsk hverdagsliv og bør få plass i skolen. Alle har alt å tjene på at det synges mer i skoler og barnehager, og det er storartet at NRK tar ansvar og synger barnesanger.

Men om ikke NRK og lærerutdanningene tar på største alvor at de som skal formidle sang kan synge – hvem gjør det da?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook