MER KUNNSKAP: Statsminister Erna Solberg innkalte i januar til toppmøte om arbeidslivskriminalitet. - Vi har identifisert et stort behov for mer kunnskap om, og ikke minst mer forskning på, tiltak mot arbeidslivskriminalitet, skriver innsenderne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MER KUNNSKAP: Statsminister Erna Solberg innkalte i januar til toppmøte om arbeidslivskriminalitet. - Vi har identifisert et stort behov for mer kunnskap om, og ikke minst mer forskning på, tiltak mot arbeidslivskriminalitet, skriver innsenderne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Debatt: Arbeidslivskriminalitet

Vi må samordne styrkene mot A-krim enda bedre

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal nå revideres. Vi foreslår et nytt sektorovergripende program for forskning på området. Det vil gi kunnskap om a-krim et betydelig løft og prioritering.

Meninger

Det er ikke enkelt å beregne omfanget av arbeidslivskriminalitet. Eller om myndighetenes innsats virker. Det viser ordskiftet mellom tankesmiene Agenda og Civita. Derfor blir det desto viktigere med forskning på feltet.

Arbeidslivskriminalitet et alvorlig problem med store konsekvenser for samfunnet, næringsvirksomhet, arbeidslivet og enkeltmennesker.

Siden regjeringen la fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet i 2015 har innsatsen blitt styrket. Det har blitt etablert et tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten for forebygging, kunnskapsdeling og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Men offentlige etater kan ikke bekjempe arbeidslivskriminalitet alene og vi trenger mer kunnskapsbygging og forskning på arbeidslivskriminalitet.

Hva er a-krim? Arbeidslivskriminalitet er ulike former for profittmotivert kriminalitet som begås i et arbeidsmarked. Felles for de mange ulike typene a-krim, er at det ordinære arbeidslivet utnyttes for ulovlig økonomisk vinning. Kriminalitetsformen bidrar til å undergrave fundamentet som det norske arbeidsmarkedet og velferdssamfunnet er bygget på, og har således alvorlige konsekvenser for samfunnet.

Arbeidslivskriminaliteten skjer på tvers av landegrenser og finnes i mange ulike sektorer og bransjer, og berører ulike myndigheters forvaltningsområder. Vi ser derfor behov for et styrket tverretatlig samarbeid og vi har lagt ned betydelige ressurser i dette samarbeidet så langt.

Felles innsats – felles mål: Etatene har avtalt felles mål og prioriteringer. Vi har blitt bedre til å følge opp samarbeidet og den tverretatlige innsatsen gjennom en utvikling av felles styringsmodell for arbeidslivskriminalitets-samarbeidet.

Styringsmodellen bidrar til å målrette og effektivisere innsatsen slik at etatenes samlede kunnskap og virkemidler gir best mulig effekt. Vi utnytter hverandres virkemidler og vi aksjonerer sammen. I tillegg er det opprettet sju tverretatlige a-kriminalitetssentre hvor etatene er samlokalisert og arbeider koordinert.

Vi ser at felles operativ innsats mellom etater gir resultater, særlig i enkeltsaker. Sammen arbeider vi for å redusere arbeidslivskriminalitet gjennom å sette de kriminelle ut av stand til å fortsette sin virksomhet i arbeidsmarkedet eller redusere deres kapasitet til å drive kriminell virksomhet, redusere handlingsrommet til de kriminelle og påvirke de useriøse til å etterleve regelverket.

Det må bli enklere å være seriøs. Vi ønsker å bidra til å sette offentlige og private virksomheter, og forbrukerne, i stand til selv å forebygge kriminalitet.

Offentlige etater kan ikke bekjempe arbeidslivskriminalitet bare gjennom kontrollarbeid. Innkjøpere i det offentlige, næringslivet og forbrukere kan bidra til å redusere handlingsrommet for kriminalitet i arbeidslivet ved å ikke kjøpe varer og tjenester fra useriøse aktører.

Men når innkjøpere skal velge leverandører trenger de mest mulig relevant informasjon. I mange situasjoner sitter offentlige etater på de relevante opplysningene. Vi ønsker å dele flere opplysninger for å blant annet bidra til at det blir lettere for næringslivet og forbrukere å ta informerte valg og velge seriøse virksomheter.

En forutsetning for arbeidslivskriminalitet er ofte at de kriminelle har arbeidstakere de kan utnytte. Vi samarbeider for å styrke arbeidstakernes evne til å ivareta sine rettigheter og forpliktelser, slik at det skal bli vanskeligere for kriminelle å rekruttere og utnytte arbeidstakere.

Egne servicesentre for utenlandske arbeidstakere er et eksempel på målrettet innsats mot denne gruppen og vellykket samarbeid.

Etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet skal være og er kunnskapsbasert: Innenfor hver etat er kunnskapsproduksjonen og -utviklingen høy. Vi både utarbeider og bestiller analyser, evalueringer, effektmålinger og spørreundersøkelser. Dette for å følge med på utviklingen og for å måle om innsatsen vår virker.

Men vi har identifisert et stort behov for mer kunnskap om, og ikke minst mer forskning på, tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

Det er mange faktorer som virker inn på et så sammensatt fenomen som arbeidslivskriminalitet er. Det påvirkes av eksterne faktorer som arbeidsinnvandring, konjunkturer og reguleringer.

Vi trenger derfor mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker, og hvordan de påvirker, risikoen for arbeidslivskriminalitet.

Det er et stort potensial i å arbeide mer forebyggende. Dette krever kunnskap om hvem som er mottakelig for påvirkning, og hvordan vi kan bygge inn etterlevelse når vi utvikler framtidas systemer og regelverk, slik at det blir vanskelig å gjennomføre arbeidslivskriminalitet.

Det kan være behov for forskjellige tiltak overfor utenlandske arbeidstakere for å sikre at de skal kjenne sine rettigheter og plikter, men vi vet fremdeles ikke nok om hvilke grupper som blir utnyttet og hvilke tiltak som kan være effektive. Kunnskapsbehovet er følgelig stort og vi mener dette fordrer en bred satsing på kunnskapsbygging.

Regjeringen legger i sin strategi mot arbeidslivskriminalitet vekt på kunnskapsbygging. Strategien skal nå revideres. Vi foreslår at det opprettes et nytt sektorovergripende forskningsprogram for forskning på arbeidslivskriminalitet. Vi mener det vil gi kunnskapsutviklingen på dette området et betydelig løft og prioritering. Det vil bidra til at flere forskningsmiljøer vil kunne søke om midler til forskning på arbeidslivskriminalitet.

Å prioritere kunnskapsbygging vil sette politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV bedre i stand til å svekke sentrale trusselaktører, bidra til at utenlandske arbeidstakere ivaretar rettighetene og oppfyller pliktene sine, og at oppdragsgivere og forbrukere ikke bidrar til a-krim. Prioritering av kunnskapsbygging kan derfor bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet, og å sikre velferdsstaten.