Utslipp: Det at utslippene av klimagasser kommer i andre land er ikke noen god begrunnelse for at vi kan se bort fra konsekvensene av de klimavalgene vi gjør, skriver sivilingeniør Per Svardal. Foto: Lars Laursen / Scanpix Denmark / NTB scanpix
Utslipp: Det at utslippene av klimagasser kommer i andre land er ikke noen god begrunnelse for at vi kan se bort fra konsekvensene av de klimavalgene vi gjør, skriver sivilingeniør Per Svardal. Foto: Lars Laursen / Scanpix Denmark / NTB scanpixVis mer

Debatt: Klimapolitikk

Vi må se konsekvensene av våre klimavalg

Vår særnorske tankegang overfører klimagassproblemene til de som bor ved kullkraftverkene.

Meninger

I Norge bor vi nærme vannkraftverk. Det betyr at den strømmen vi forbruker har nær null klimagassutslipp. Den klimagassgevinsten som ligger i den norske vannkraften, regner vi som vår, og bare vår.

Ved denne særnorske tankegangen overfører vi hele strømforsyningens klimagassproblem til de som bor ved kullkraftverkene og er 100 prosent avhengig av strøm derfra. Vi som bor ved vannkraftverkene kan bruke strømmen akkurat som vi sjøl måtte ønske, uten å bry oss om verden rundt oss og utslippsfølgene der. At de som bruker strømmen fra kullkraftverkene også leverer varer og tjenester som vi er helt avhengige av, er heller ikke noe vi skal bry oss om.

Tankegangen kunne i og for seg ha vært riktig dersom vi hadde vært like avsidesliggende som Hawaii, uten mulighet for strømutveksling med naboer med kullkraftverk. Men slik er det ikke. Årlig har vi en stor nettoeksport av strøm og vi har kapasitet til å eksportere det dobbelte. Velger vi helhetssyn på problematikken omkring klimagassutslippene fra elforsyning, blir det hele seende helt annerledes ut:

Norges gjennomsnittlige nettoeksport av elektrisk strøm er nær ti terawattimer (TWh) årlig. Fornybar elektrisk strøm har prioritet i elforsyningen hos våre naboer og reduserer deres behov for kullkraft. Ti TWh strøm fra oss gir cirka ti tonn CO₂-reduserte utslipp fra våre naboers kullkraftverk, noe som tilsvarer om lag 20 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser. Så det er ikke noen ubetydelig klimagevinst som ligger i vår strømeksport.

Reduserer vi strømeksporten ved å øke forbruket av elektrisk strøm i Norge, må våre naboer øke sin produksjon av kullbasert strøm for å ivareta sitt forbruk.

Satsingen på elbiler er et meget godt eksempel på mangelen på helhetssyn. Jeg har ikke hørt noen benekte at elbiler som går på kullkraft forårsaker mye høyere utslipp fra kraftverkene enn utslippene fra tilsvarende drivstoffdrevne biler. Derfor forutsettes det at de må gå på fornybar elektrisk strøm.

Det innebærer at privatbilen skal ha høyeste prioritet på når det kommer til den fornybare strømmen. Ikke før de har fått det, kan den store oppgaven med å skaffe fornybar strøm for å redusere utslippene fra kullkraftverkene starte.

Det dreier seg om svært betydelige kraftmengder også. For Norge er forbruket ved full overgang til el-personbiler beregnet til vel seks prosent av dagens strømproduksjon. Lenger sør i Europa, med et strømforbruk per innbygger på bare en tredjedel (eller mindre) av det norske, vil en overgang til elbiler fort innebære behov for økt strømproduksjon på opp mot 20 prosent.

Det skal altså gå foran at fornybar strøm kan føre til reduksjon av dagens fossilbaserte strømproduksjon.

Et annet meget godt eksempel på den manglende helhetstenkningen, er biodrivstoff til bilene. Brukte planteoljer erstatter olje og kull i vår sementproduksjon. Klimagevinsten blir mye mindre ved å gjøre dem om til biodiesel for bruk i våre biler. For ferske planteoljer er klimagevinsten tre ganger høyere ved at de erstatter brunkull i Europas mange brunkullkraftverk, enn ved å gjøre dem om til biodiesel.

Slik er det også med omgjøring av skog til drivstoff for bil eller fly. Prosesstapene er meget store. Den virkelig store klimagevinsten oppnås ved at skog erstatter kull og brunkull i varmekraftverk.

På fagspråket kalles det suboptimalisering - å optimalisere en del av et system uten å ta hensyn til virkningen på helheten. Alle de viktigste tiltakene i vår klimapolitikk er suboptimaliserte. Skal vi oppnå maksimal klimaeffekt, må vi slutte med suboptimaliseringene og begynne å tenke på helheten i energiforsyningen. Fornybar energi er en ekstrem mangelvare i verden i dag, og vil komme til å være det i mange tiår framover.

Da kan vi ikke fortsette å sløse bort mye av den fornybare energien, og bare delvis utnytte dens potensial for klimagassreduksjon. Og det at utslippene kommer i andre land, er heller ikke noen god begrunnelse for at vi kan se bort fra konsekvensene av de klimavalgene vi gjør.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook