At Facebook tok til vettet og tillot det ikoniske bildet av Kim Phuc fra Vietnamkrigen forandrer lite med det systematiske problemet som oppstår fordi Facebook har sentralisert makt over en så viktig kommunikasjonsplattform.

Som Seher Aydar påpeker, bilder som allerede har blitt ikoniske er det enkelt å samles om, det er mange andre tilfeller som er langt vanskeligere, men som likevel må være en del av det offentlige ordskiftet.

Selv om vi lett kan enes om Facebook ikke bør sensurere slike bilder er er det viktig å merke seg kommentarene til Torgeir Waterhouse i IKT-Norge: Facebook er ikke det åpne samfunnet, det er ikke sikkert de kunne hatt geografiske og kulturelle differensierte regler om de så ville. Problemet ligger på et mer fundamentalt nivå: At sosiale medier har blitt sentralisert, at det i praksis finnes ett nettverk, Facebook, som fullstendig dominerer et bredt felt av sosiale medier.

Dette er langt fra det eneste problemet Facebook gir: Gjennom å kontrollere en stor del av nyhetsdistribusjonen kan de sette betingelser for det redaksjonelle arbeidet og også kontrollere pengestrømmer. Det gjør også at istedetfor en redaktørstyrt samling artikler, blir folk i dag servert en samling artikler satt sammen automatisk av en algoritme som ikke kan forstås i detalj. Dette kan føre til at det dannes skadelige «ekko-kamre» der folk ikke er eksponert for motstridende oppfatninger. Facebook har også laget en ganske lukket plattform der videre innovasjon er betinget av Facebooks bifall.