BARN PÅ FLUKT: Norge bryter flyktningbarns rettigheter, skriver artikkelforfatter. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BARN PÅ FLUKT: Norge bryter flyktningbarns rettigheter, skriver artikkelforfatter. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Asylpolitikk:

Vi må slutte å føre en streng og urettferdig asylpolitikk på bekostning av barn på flukt

Det er vanskelig å ta på alvor en regjering som sier at den ønsker å forebygge at barn legger ut på flukt, men som samtidig nekter å følge anbefalinger fra fagfolk med viktig barnefaglig kompetanse.

Meninger

Siden januar 2016 har over 253 enslige asylbarn forsvunnet fra norske mottak. Statistikk fra UDI viser at dette er barn som enten har fått begrenset midlertidig tillatelse, avslag eller som fortsatt venter på svar på asylsøknaden. I tillegg til barna som har forsvunnet, sitter over 334 barn fortsatt på norske mottak med begrenset midlertidig tillatelse, som innebærer at de vil bli sendt ut av Norge på 18-årsdagen. Ytterligere 450 barn har fått andre former for begrensninger i sine oppholdstillatelser, deriblant ettårige tillatelser på grunn av ID-tvil.

I februar i år kom By- og regionsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (NIBR) med en rapport om forsvinninger etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Ifølge rapporten har over 625 barn forsvunnet i perioden fra 2008 til juni 2015. Langt over halvparten forsvant fra EMA-mottak (mottak for enslige mindreårige asylsøkere) drevet av UDI. To viktige anbefalinger fra rapporten er å oppheve ordningen med begrensede midlertidige tillatelser som gis til barn mellom 16 og 18 år etter Utlendingsforskriften § 8-8, og at omsorgsansvaret for enslige asylbarn overføres fra UDI til barnevernet. Dette nekter regjeringen å gå med på.

Status i saken til enslige asylbarn som har forsvunnet fra norske mottak forteller oss at det er en klar sammenheng mellom saksbehandlingstider, begrensede midlertidige tillatelser og antall forsvinninger. Helt siden UDI fjernet rimelighetsvilkåret i oktober får flere enslige asylbarn begrensede midlertidige tillatelser, og fra oktober og fram til i dag har over 170 barn forsvunnet fra Norge. Enslige asylbarn fra Afghanistan utgjør en stor gruppe.

Tidligere i fjor erklærte UDI store deler av Afghanistan som trygt, samtidig rapporterte UNHCR i en rapport fra april at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har forverret seg. Ett år seinere skriver VG 30. mars i år at UDI endelig innser at store deler av Afghanistan er utrygge. Likevel vil ikke UDI slutte å henvise enslige asylbarn til internflukt, og dermed vil barna fortsette å få begrensede midlertidige tillatelser. Dette er ikke holdbart!

Enslige asylbarn er en spesielt utsatt gruppe uten sine opprinnelige omsorgspersoner, og Human Rights Watch rapporterer i likhet med UNHCR at de er spesielt utsatt for rekruttering i terrororganisasjoner som Taliban, hvor barn ned i seks-sjuårsalderen blir indoktrinert. Etter hvert som de blir eldre deltar de også i militære kamper. Barn ned i 13-årsalderen får trening i produksjon, bruk og planting av eksplosiver.

UDI velger å følge rapporter fra Landinfo, som sier at Taliban bare rekrutterer de som har skjegg og er myndige, og at mindreårige ikke tvangsrekrutteres. UDI bruker altså en terrororganisasjon som kilde, istedenfor å lytte til organisasjoner som jobber med humanitær hjelp i Afghanistan.

I mars i år kom en ny instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor departementet nekter å ta til følge UDI sine forslag om å kunne gjøre en mer barnesensitiv vurdering av asylsøknadene til enslige asylbarn som har fylt 16 år. Forslaget gikk ut på å få en ny praksis for enslige asylbarn fra Afghanistan som henvises til internflukt.

UDI viser til at den humanitære situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og at det bør ha en særlig betydning ved vurdering av om enslige asylbarn har «annet grunnlag» for opphold. Alder, tilknytning/nettverk, tilstrekkelige ressurser for å klare seg i internfluktområdet og behovet for forutsigbarhet bør ifølge UDI ha betydning for at den mindreårige kan få en ordinær tillatelse etter utl. §38, og jo yngre den mindreårige er, desto mer betydning bør det få.

Dette ønsket ikke departementet å gå med på, og dermed vil den nye instruksen fungere som enda en bremsekloss mot å innfri barns rettigheter.

Barn på flukt har særlige rettigheter om beskyttelse og humanitær hjelp jf. Barnekonvensjonens art. 22. Videre fastslår artikkel 3 og 12 hensynet om barnets beste og barnets rett til å bli hørt, og artikkel 2 om ikke-diskriminering. I tillegg plikter enhver stat å fremme utvikling og forsvarlig omsorg etter artikkel 6.

Norge bryter flyktningbarns rettigheter. Barn på flukt får ikke nødvendig vern eller hjelp. Hensynet til barnets beste må ofte vike over andre hensyn, og barn blir ikke alltid hørt. I tillegg blir disse barna diskriminert, enten ved at de ikke får tilstrekkelig omsorg eller ved at de blir forskjellsbehandlet etter en vilkårlig aldersgrense på 16 år. Heller ikke får barna en forsvarlig omsorg som fremmer utvikling som alle stater er pålagt å gi, snarere tvert imot.

Situasjonen for enslige asylbarna over 15 år er spesielt bekymringsfull. Disse barna bor på EMA-mottak drevet av UDI, hvor det er få voksenpersoner og manglende barnefaglig kompetanse til å ivareta barn på flukt. Det er også slike mottak de aller fleste forsvinner fra.

Et barn som forsvinner er ett barn for mye, og myndighetenes manglende vilje til å ta anbefalinger om barns beste på alvor ødelegger liv.

På EMA-mottak for enslige asylbarn mellom 16 og 18 år bor det nå flere barn med store psykiske belastninger.

Flere viser klare tegn på posttraumatisk stress og forsøker å ta livet sitt, andre forsvinner eller sliter med søvnvansker og trekker seg ut av skole og andre fellesarenaer.

Verken asylsystemet i Norge eller omsorgstilbudet til disse barna er til barnets beste, heller ikke fremmer det liv og utvikling. Vi må slutte å føre en streng asylpolitikk på bekostning av barn på flukt!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook