Maktkamp er legitimt, pressens dekning av #metoo var bedre enn sitt rykte, og Kildeutvalget gjorde en elendig jobb i sin analyse av Giskesaken. Dette er noen av påstandene i boka «Giskesaken – og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet», som kommer ut i dag.

Boka kaster også lys over de dype sårene saken har laget i Arbeiderpartiet – og hvorfor stortingsrepresentantene Jette Christensen og Marianne Marthinsen ikke tar gjenvalg.

Etter tusenvis av artikler, utallige TV-innslag og opprivende debatter i etterkant av varslene mot Arbeiderpartiets nå avgåtte nestleder Trond Giske, kunne man tro det meste var sagt. Nettopp derfor er det rom for en nøktern, akademisk analyse av det som har skjedd. Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret har analysert mediedekningen. Forfatterne viser hvordan anklager om maktspill har blitt brukt som argument mot å ta meningsmotstandere seriøst. Det mest interessante med boka er forfatternes misjon:

«Vi vil ødelegge dette våpenet.»

Maktkamp bør ikke være et skjellsord, men er nødvendig for å utfordre eksisterende maktstrukturer. Det er alltid maktspill i Arbeiderpartiet, og Giske har lenge vært god i dette. Etter varslene har dette blitt sauset sammen med håndteringen og fått store konsekvenser.