GIR OG GIR: Det kan bli for mye av det gode, skriver Tuftebarten. Alba Ørbech-Nilsen og Oliver Dahl spiller de to i den nye filmen «Karsten og Petra - ut på tur».
GIR OG GIR: Det kan bli for mye av det gode, skriver Tuftebarten. Alba Ørbech-Nilsen og Oliver Dahl spiller de to i den nye filmen «Karsten og Petra - ut på tur».Vis mer

Vi må snakke om foreldrene til Karsten og Petra

Mens vanlige foreldre motvillig blir med på barnas lek, gir de voksne i «Karsten og Petra»-bøkene mer av seg selv enn deltagerne i Paradise Hotel.

Meninger

Barnebøkene har en rik fauna av dårlige foreldre. Straffemetodene som pappaen til Emil benytter seg av kvalifiserer til 60 dagers ubetinget fengsel etter dagens lovgivning. Tante Sofie er ikke like voldelig, men kompenserer ved å la sin niese oppleve total mangel på kjærlighet. Pappaen til Albert Åberg kjederøyker pipe og overser sønnen sin, selv uten en Iphone i hånda. Foreldrene i Matilda er feige sveklinger. Og den besteborgerlige moren til Marikken fyller sine døtre med fordommer mot både fattige og hedninger. Rævva oppdragelse i vakre omgivelser har liksom vært suksessformelen. Inntil Karsten og Petra dukket opp.

Vi må snakke om foreldrene til Karsten og Petra. Det vil si moren og faren til Karsten og moren til Petra. Og egentlig morfaren til Petra også. Ja, og den nye kjæresten hans. Hele gjengen har nemlig en ting til felles. DE ER FEILFRIE!

Ingen som har åpnet en av bøkene om Karsten og Petra (eller sett filmene for den saks skyld) har kunnet unngå å legge merke til hvor prektige de er? Sa jeg prektige? Jeg mente plettfrie? Sa jeg plettfrie? Jeg mente pedagogiske og kjærlige.

De andre barna i gata får sykle uten hjelm. Men ikke Karsten. Karsten tror han er uheldig som må bruke en teit sykkelhjelm, helt til den dagen den tøffe gutten uten hjelm nesten blir drept av en fuckings lastebil. Da skjønner Karsten at han har verdens beste foreldre.

Foreldrene til Karsten og Petra har alltid tid. Sannsynligvis har de fleksitid. Mens vanlige foreldre motvillig blir med på barnas lek i noen minutter før de finner på en dårlig unnskyldning, gir de voksne i «Karsten og Petra»-bøkene mer av seg selv enn deltagerne i Paradise Hotel. Først leker de vanlig teater. Så har de tid til operalek. Deretter bærer det innom dukketeater, buktaleri og skyggespill før de samles til et felles måltid.

Mangelen på personlige svakheter hos disse voksenkarakterene mangler sidestykke i litteraturen. Det nærmeste vi kommer må være den gresk-israelske boken «Bibelen», der karakteren Jesus Kristus lever et liv uten synd. Men selv han kan bli litt bråsint iblant, og lar det gå utover både en hel tempelgård og en stakkars fikenbusk.

Men foreldrene til Karsten og Petra blir aldri sinte. Aldri slitne. Aldri drittleie av all masinga. Støynivået. Krysspresset. Det må da interessere teologene på Menighetsfakultetet at rollefigurene i en norsk barnebokserie tilsynelatende er enda mer syndfrie enn Frelseren selv?

Det kan bli for mye av det gode. Jeg tror Tor Åge Bringsværd har skrevet seg opp i et hjørne, og trenger hjelp til å gjøre foreldrene litt mer menneskelige.

Det er mange muligheter: Kanskje morfaren til Petra flytter til Torrevieja og blir en solariumsbrun kommentarfeltkriger? Kanskje faren til Karsten har et litt for godt øye til Petras mor? Kanskje pappaen til Petra ikke er død allikevel, men soner 15 år på Ila for grovt bedrageri?

Tor Åge, det er ikke for seint å snu. Hver av disse forslagene kunne ha gitt troverdighet til den populære merkevaren. Sa jeg merkevaren? Jeg mente barnebokserien.