ØKENDE PROBLEM: Klimaendringer er et internasjonalt anliggende, det samme er dermed klimaflyktninger. Foto: NTB Scanpix
ØKENDE PROBLEM: Klimaendringer er et internasjonalt anliggende, det samme er dermed klimaflyktninger. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vi må snakke om klimaflyktninger

Det nytter ikke å stikke hodet i ørkensanden.

Meninger

Venstres landsmøte vedtok i helga at de vil arbeide for at klimaflyktninger skal oppnå flyktningstatus i Norge. Dette er et krevende spørsmål, som nok ikke løses med utgangspunkt i det Venstre-landsmøtet gikk inn for denne gangen. Reaksjonen fra regjeringspartner Frp illustrerer likevel at det er viktig å belyse problemstillingen og starte debatten. Frp’s innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim ser nemlig ut til å mene at klimaflyktninger ikke finnes.

Helgheim har uttrykt skepsis til at klimaendringer er menneskeskapt. Hvis du ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, så tror du vel heller ikke på klimaflyktninger. Det er antakelig det som er grunnen til at Helgheim kan få seg til å si at «vi kan ikke gi folk asyl bare fordi det er dårlig vær der de bor», som om det var snakk om å gi asyl på Østlandet til folk fra Bergen.

Flyktningkonvensjonen stammer helt tilbake fra 1954, og på den tida var det ingen som så for seg at klimaendringer ville kunne bli en viktig årsak til at mennesker må legge på flukt. Dermed er denne kategorien holdt helt utenfor det skjøre, internasjonale systemet som lovregulerer hvordan verdens stater skal samarbeide om mennesker på flukt. Presset mot folkeretten generelt, og flyktningkonvensjonen spesielt, er sterkt fra mange som ønsker å stramme inn. Hvis vi skulle begynne å pirke i den, er sjansen større for at det blir innstramminger enn at den vil bli utvidet til også å gjelde klimaflyktninger. Dermed er det mange flykningorganisasjoner som, av forståelige grunner, går litt stille i dørene når klimaflyktninger kommer på dagsorden. Faren er at det blir stille.

Derfor skal Venstre ha ros for å løfte debatten. Det nytter ikke å stikke hodet i ørkensanden. En nasjonal tilnærming til dette blir likevel vanskelig. Dimensjonene tilsier at en bred, internasjonal mobilisering må til for å kunne håndtere dette på en meningsfylt måte. Tørkeperioder kommer oftere og varer lengre, vannmangelen blir mange steder stadig mer prekær, temperaturøkning i seg selv vil kunne gjøre mange områder ubeboelige om noen tiår.

Det er allerede flere som flykter på grunn av vær enn krig og konflikt, og utviklingen vil bare forsterke seg. Problemet blir større hvis vi ikke håndterer det. Det viktigste vi kan gjøre er selvsagt å bremse klimaendringene, her kan Helgheim & co hente sårt tiltrengt motivasjon. Like viktig er utviklingsarbeid og støtte til investeringer i f .eks. solkraft for å gjøre landene bedre rustet til å drive klimatilpasning. Noen må også rett og slett flytte fordi vannet stiger eller solen steiker for hardt. Verdenssamfunnet har akseptert at klimakrisen er et internasjonalt anliggende, da må vi også erkjenne at klimaflyktninger er det samme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.