AKTIV NÆRLESING: «Vi som kritikere må nærme oss komikken på en annen måte. Vi må nærlese, plukke den fra hverandre, være aktive tilskuere. Da vil du se kvalitetene i komikken deres», skriver Adressa-anmelderen som svar til Dagbladet anmeldelse av NRKs «Berrum & Beyer». Foto: Jacques Hvistendahl
AKTIV NÆRLESING: «Vi som kritikere må nærme oss komikken på en annen måte. Vi må nærlese, plukke den fra hverandre, være aktive tilskuere. Da vil du se kvalitetene i komikken deres», skriver Adressa-anmelderen som svar til Dagbladet anmeldelse av NRKs «Berrum & Beyer». Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Vi må snakke sammen om humorkritikk

Den alternative komikken krever en annen tilnærming.

Debattinnlegg

Kjære Camilla Berg Hansen, TV-anmelder for Dagbladet. Jeg leste din anmeldelse av «Berrum & Beyer». Nå er det noe som bekymrer meg. Vi må snakke sammen om humorkritikk og den nye, absurde humoren. Vi kritikere må ha et større perspektiv når vi vurderer den alternative komikken. Vi må sette humoren inn i en videre kontekst, vi må utøve en større grad av tolkning. De alternative komikerne mener at humorens oppgave ikke er å bekrefte det vi allerede vet, å gjenta de gamle poengene. De bruker et nytt språk og nye uttrykksformer. Humoren deres må møtes med fornuft og forstand, men også med følelser, intuisjon og aktiv deltakelse. Den alternative komikken er åpen og mangetydig og overlater mye til tilskueren.

Absurdismen i norsk standup er et komisk puslespill. Hver sketsj er en liten bit som er med på å danne en helhet. I «Berrum & Beyer» er det talkshowsjangeren og blass underholdning som får gjennomgå. De lar Beyer-Olsen vise fram sitt herskapelige hus med lik, barn gjemt bak dører og kidnappede kvinner, men i en glanset utgave, slik kjente personer får iscenesette et falskt jeg i kjendispressen. De lar Hitler (spilt av den fantastiske Will Franken!) få slippe å snakke om rasehat og folkemord, et spark til tannløse talkshow der intervjuobjektet får velge bort ubehagelige temaer («Skavlan» klipper til og med bort det ubehagelige!), og lar ham sammenlikne behandlingen av kyllinger med holocaust, en parodi på Morrissey.De bruker kramsketsjen til å parodiere japansk TV, Steve Kardynal og skjult kamera, bare at det er Berrum som dummer seg ut, ikke de som blir lurt. Dette ser vi tydelig i Healing Robot-sketsjen i episode 2. Misogynien i episode 2 er en referanse til påstanden om at talkshowkongen Skavlan er mannssjåvinist. Det gjør ikke Berrum og Beyer til mannssjåvinister. I andre episode lurer Beyer Berrum til å dumme seg ut, ikke ulikt hvordan virkelighets-TV manipulerer deltakerne. Og de har med blueshøner fordi det er gøy.

Den alternative komikken kan ikke konsumeres på samme måte som vi svelger unna florlette situasjonskomedier. Den krever en ny og uvant tilnærming, men absurdistene vil si at det er nødvendig for at humor overhodet skal kunne forholde seg til virkeligheten den harselerer med. Derfor må også vi som kritikere nærme oss komikken på en annen måte. Vi må nærlese, plukke den fra hverandre, være aktive tilskuere. Da vil du se kvalitetene i komikken deres. Ellers ødelegger vi flowen i humorkritikken. Da er vi bare en gjeng tilfeldige kritikere som vurderer tilfeldige komikere ut fra tilfeldige vurderingskriterier. Da er det vi som fortjener gratulasjoner for ingenting.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook