DEBATT

Debatt: Utdanning

Vi må stimulere flere unge til å satse på realfag og teknologi

Norge trenger realfaglig og teknologisk kompetanse. Men 80 prosent av økningen i antall mastergradsprogram  har kommet i humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogikk, samt helsefag.  

VIL HA MER NATURFAG: - Norge har færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel studerte 31 prosent av de uteksaminerte studentene i Tyskland realfag og teknologi i 2012, mot 17 prosent av totalen i Norge, skriver Kristin Skogen Lund. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
VIL HA MER NATURFAG: - Norge har færre studenter innenfor teknologi og realfag enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel studerte 31 prosent av de uteksaminerte studentene i Tyskland realfag og teknologi i 2012, mot 17 prosent av totalen i Norge, skriver Kristin Skogen Lund. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Inger Merete Hobbelstad kritiserer NHO for ensidig syn på kompetanse og feil tallmateriale når vi ber om færre studieprogrammer for humanister og samfunnsvitere.

NHO har vært opptatt av at antall mastergradsprogrammer totalt har økt med 44 prosent fra 2004 til 2014. NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning – har undersøkt dette og skriver at tre fagområder skiller seg ut med en særlig stor økning i antall mastergradsprogram. Det er humanistiske og estetiske fag, lærerutdanning og pedagogikk, samt helsefag. 80 prosent av økningen i antall mastergradsprogram har kommet innen disse tre fagområdene. Relativt sett har det vært stor økning også for økonomi, administrasjon og samfunnsfag. For teknologifagene har det vært relativt liten økning, og for matematisk-naturvitenskapelige fag er tallet omtrent uendret. At vi finner så liten økning for disse fagområdene kan skyldes omorganisering og sammenslåing av studieprogram, og viser ikke nødvendigvis utviklingen i det reelle aktivitetsnivået, ifølge NIFU.

NHO mener vi trenger en mer overordnet nasjonal plan for hvordan de ulike studiestedene skal spesialisere seg framover. Og skal vi ha god kvalitet på dagens utdanninger, bør vi også konsentrere ressursene om færre studieprogrammer. En reduksjon til færre programmer kan skje gjennom større konsentrasjon av studenter og fagmiljøer. Det må ikke nødvendigvis skje gjennom å legge ned mange utdanninger, men det kan bety at flere studieprogrammer bør slås sammen som et ledd i den pågående strukturreformen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer