VITENSKAP VS. RELIGION: At det trengs en lovgiver for å lage naturlover, blir like dumt som å si at det trengs hester for å lage sjøhester, da de har veldig lite med hverandre å gjøre, på tross av navnelikheten, skriver artikkelforfatter. Foto: Sisacorn / Shutterstock / NTB scanpix
VITENSKAP VS. RELIGION: At det trengs en lovgiver for å lage naturlover, blir like dumt som å si at det trengs hester for å lage sjøhester, da de har veldig lite med hverandre å gjøre, på tross av navnelikheten, skriver artikkelforfatter. Foto: Sisacorn / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Verdenssyn:

Vi må stole på vitenskapelige observasjoner, ikke gamle historier

At vitenskapen ennå ikke kan forklare alt, betyr intet annet enn at vi må fortsette å forske og finne forklaringer på det vi ikke vet.

Meninger

23. juli skriver Kjell J. Tveiter i Dagbladet om hvorfor han mener universets kompleksitet og relativt gode forhold for liv tilsier at at det må være en intelligent skaper bak det hele. Det er tydelig at han har et stort ønske om at det finnes “noe større”, men med uvitenskapelige og til dels selvmotsigende påstander er det vanskelig å godta hans konklusjon. Derfor har jeg laget en punktvis gjennomgang av hans tre hovedargumenter, for å se om de kan holde stand:

1. Fordi universet begynte med “the Big Bang”, som ikke kan ha blitt forårsaket av ingenting, må det ha vært en intelligent skaper først som satte alt i gang.”

Det burde ikke behøves mye analyse for å se at denne hypotesen fort går i sirkel. Hvis det behøves en skaper for å iverksette universets begynnelse, burde det ikke da også behøves en skaper for å skape skaperen? Og isåfall, hvem skapte skaperens skaper? Vi vet ikke hvordan verden begynte for 13,7 milliarder år siden, men det å innføre en skaper i systemet flytter bare problemet et hakk bakover. Om vi skal ha et håp om en gang å forstå det, må vi stole på vitenskapelige observasjoner og ikke gamle historier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. “Universets lover er for perfekte til at det kan være tilfeldig, og teorien om at det kan finnes flere universer med andre naturkonstanter må avfeies, siden kun vårt eget univers kan beskrives av vitenskapen. Dessuten trengs det en lovgiver for å skrive naturlovene.”

Her er det litt vanskeligere å begynne, for det er så mye galt med dette utsagnet. Først har vi det åpenbare paradokset med at universer utenfor vårt eget tydeligvis er en bortkastet tanke, mens en skaper utenfor vårt univers (som den vel må være for å kunne initiere universet) er løsningen. At det trengs en lovgiver for å lage naturlover, blir like dumt som å si at det trengs hester for å lage sjøhester, da de har veldig lite med hverandre å gjøre, på tross av navnelikheten.

En naturlov, i motsetning til “vanlige” lover, er nemlig egenskaper vi har oppdaget universet har, basert på hvordan partikler og energifelt interagerer med hverandre. Å forestille seg at noen kan ha bestemt hvordan det hele skal foregå, virker ved første øyekast ikke helt urimelig, men av alle forklaringer, inkludert multivers-hypotesen, fremstår den som en av de mindre sannsynlige. Skal verden ha en skaper, er vi nemlig tilbake til forrige punkt, hvor det vil være nærmest påkrevet at skaperen også eksisterer i en slags verden som også ble skapt av en skaper, og vi er igjen i gang med en uendelig rekke av skapere.

3. “Fordi det finnes DNA må det ha vært en intelligent skaper som laget det, siden informasjon kun kan komme fra en intelligent kilde.”

Igjen har Tveiter et poeng i at naturvitenskapen ikke er sikre på hvordan liv først oppstod. At man ikke har en fullstendig teori, betyr derimot ikke at en intelligent skaper må være årsaken - det gikk tross alt lang tid før man skjønte hvordan alt fra tidevann til magneter fungerer, men nå vet vi bedre enn å påstå at en guddommelig kraft står bak. Det dukker dessuten stadig opp flere spor som fører oss lenger og lenger mot konklusjonen at livets byggeklosser oppstod tilfeldig:

Organiske molekyler finnes over alt i universet, fra stjernetåker til Plutos atmosfære, og det enkleste “livet” hittil oppdaget, viroider, er så enkelt at det hadde vært rart om ikke et “proto-viroid” kunne oppstå av seg selv etter noen milliarder år med tilfeldige reaksjoner.

Det er nok klart at om han har gått gjennom livet hittil med sin sterke overbevisning, kommer ikke Tveiter til å ombestemmer seg uansett hvilke argumenter han får servert. Jeg håper derimot at andre lesere ikke ukritisk godtar pseudovitenskapelige hypoteser og andre enkle løsninger på det kompliserte, uten å ha reflektert over alle muligheter og sett på sannsynlighetene.

At vitenskapen ennå ikke kan forklare alt, betyr jo intet annet enn at vi må fortsette å forske og finne forklaringer på det vi ikke vet. Det Tveiter presenterer som argumenter for en skaper, vil jeg derfor heller kalle muligheter for dypere kunnskap; motivasjon til å drive vitenskapen, og dermed mennesket som en tenkende art, videre.