ELEVER ER SMARTE: Så må man huske på at elever er ganske smarte: Man setter ikke Oslo katedralskole eller Oslo Handelsgym som første ønske når man har 3 i snitt.

Det viser at dagens system ikke er så fritt likevel, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
ELEVER ER SMARTE: Så må man huske på at elever er ganske smarte: Man setter ikke Oslo katedralskole eller Oslo Handelsgym som første ønske når man har 3 i snitt. Det viser at dagens system ikke er så fritt likevel, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Fritt skolevalg:

Vi må ta debatten om karakterbasert inntak

Vi kan ikke lukke øynene for de klare utfordringene i Osloskolen.

Meninger

Høyres Saida Begum konkluderer i et avisinnlegg 27. april i Dagbladet at ordningen med karakterbasert inntak er best og må beholdes. Arbeiderpartiet ønsker en debatt om inntakssystemet i Oslo velkommen.

Man må først anerkjenne utfordringene for å gjøre noe med dem. Det er Høyres hovedproblem – de lukker øynene for noen klare utfordringer i Osloskolen.

Opphopning av utfordringer ved enkelte skoler. Nivådeling som ingen elever tjener på. Få søkere til enkelte skoler som gir få elever, betyr mindre penger til skoler som allerede sliter. Det fører til at enkelte skoler er underfinansiert over lengre tid.

Alt dette er et resultat av 18 år med Høyre i makten i Oslo. Nå vil byrådet innhente kunnskap og ha en åpen debatt for å løse disse utfordringene. Høyre vil legge lokk på debatten.

Arbeiderpartiet er for fritt skolevalg. Men hva er egentlig et skolevalg som er fritt? I dag har vi et karakterbasert inntak i Oslo. 9 av 10 elever kommer inn på sitt første ønske. Ser man på kombinasjonen av studieprogram og skole, blir tallet 70 prosent.

Så må man huske på at elever er ganske smarte: Man setter ikke Oslo katedralskole eller Oslo Handelsgym som første ønske når man har 3 i snitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viser at dagens system ikke er så fritt likevel.

To ting må vi ha en bred debatt om: Finansieringssystemet og inntaksmodellen.

Elevene er ikke like, og skolene er ikke like. Derfor vil Arbeiderpartiet at det skal settes av mer ressurser til elever med størst behov for hjelp. Derfor har vi allerede pekt på 8 videregående skoler i Oslo som i løpet av en 4-årsperiode vil få 60 millioner ekstra som de kan bruke på flere lærere, flere miljøarbeidere eller på andre behov.

Vi skal også gjennomgå hele finansieringssystemet.

Politikere har ikke alltid det rette svaret på alt. Karakterbasert inntak har både positive og negative sider. Alternativer har også det, og ingen vet enda hva effekten av de ulike modellene som diskuteres vil være. Alt fra loddtrekning til tilleggspoeng for mobilitet og andre kriterier har blitt foreslått. Det vil derfor være svært arrogante å gjøre som Høyre – konkludere om at bare en modell er best.

I motsetning til Høyre, vil Arbeiderpartiet at det skal hentes inn kunnskap om ulike modeller. Vi vil ha en bred politiske debatt. Et kommunalt offentlig utvalg bestående av ulike representanter og fagpersoner vil bli nedsatt av byrådet for å jobbe videre med ulike forslag.

Osloskolen er en god skole, men den kan bli enda bedre. Nå er tiden inne for å løse noen av utfordringene som har eksistert i Osloskolen over mange år.

Det kan bety noen justeringer for både finansiering og inntak, samtidig som fokuset på utvikling av kvalitet og innhold i Osloskolen fortsatt holdes oppe.

Åpenhet, kunnskap og viljen til å endre er helt grunnleggende. Ingen må være bastante på hva som er den ene beste løsningen.