Kommentar: Moskéangrepet i Bærum

Vi må ta et nådeløst oppgjør med hatet

Hatet må tas på alvor.

SIKTET FOR DRAP: 21 år gamle Philip Manshaus vokste opp i Bærum, ikke langt fra moskeen han angrep. Video / Foto: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen, Dagbladet TV Vis mer
Kommentar

Lørdag skjedde det igjen. Hatet mot det ukjente, «de andre», satte igjen liv i fare på norsk jord. En person ble skadet i forbindelse med angrepet, hvor Philip Manshaus (21) skal ha skutt seg gjennom en glassdør i al-Noor-moskeen i Bærum. Mannen er også siktet for drapet på stesøstera på 17 år.

I dag og i tida framover skal vi igjen diskutere hvordan noe slikt kunne skje. Det blir etter alt å dømme et spørsmål blant annet om radikalisering, om mental helse, om unge menn, og om beredskap og politiets arbeid i forkant.

Men uansett hvor mye oppmerksomheten vår dras mot detaljene og nyansene, må vi ikke miste av syne det som er kjernen: Hatet. Hatet mot de mest sårbare minoritetene i det norske samfunnet – i dette tilfellet muslimene, som nå feirer høytida Eid over hele landet.

Mange av dem føler på stor frykt. Ikke bare på grunn av gårsdagens angrep, men fordi de kjenner hatet der ute på kroppen, hver dag. Hatet som ser ut til å ha vært grobunn for gårsdagens angrep, og som viser at angriperen ikke var alene i sitt hat. Som signaliserer at faren ikke er over. Som igjen har vist at det kan være grobunn for ekstreme handlinger, også her hjemme.

ADVARTE: En mann skal angivelig ha ringt politiet opptil tre ganger før skytingen fant sted i Bærum. Reporter: Trym Mogen. Vis mer

Det vi vet til nå om gjerningsmannens aktivitet på internett peker mot at den mest ekstreme aktiviteten har funnet sted i nettets ytterkanter. I forkant av angrepet lørdag skal den unge mannen ha publisert flere innlegg på ulike nettfora. I disse skal han blant annet ha hyllet massemordere, blant andre terroristen som drepte 51 personer i to moskéangrep i Christchurch på New Zealand tidligere i år, og mannen som drepte 22 personer på et kjøpesenteret i El Paso i USA forrige lørdag.

Angrepet i El Paso forrige uke satte igjen disse nettforaene på den internasjonale dagsorden. Like før angrepet ble et rasistisk manifest, som er antatt å være skrevet av gjerningsmannen, publisert på et av disse nettforaene. På det samme forumet lastet også Christchurch-angriperen og mannen som drepte en kvinne i under et angrep mot en synagoge i San Diego i april opp sine manifester.

Bærum-angriperens tilknytning til og aktivitet på disse nettstedene gjør ham til en del av en internasjonal gruppering, enten det har vært medlemmene av grupperingens eksplisitte intensjon eller ikke.

SIKTEDE NEKTER: Men politiet vil forsøke å avhøre den siktede på nytt søndag kveld. Video/reporter: Kristoffer Løkås / Trym Mogen. Vis mer

Skal vi forebygge angrep som disse, må vi ta et nådeløst oppgjør med disse grupperingene og deres aktivitet. Under dekke av retten til å provosere og å kunne si absolutt hva man vil, har nettforaene blitt en arena for voldsforherligelse, rasisme, konspirasjonsteorier og radikalisering. Og slik vil det trolig fortsette, før vi har gjort vårt for å heve terskelen for å bruke dem og i beste fall stenge dem ned.

Derfor blir debatten om hva vi kan gjøre for å hindre at dette gjentar seg også en debatt om ytringsfrihet, ikke bare mer og bedre politiarbeid. Vi må igjen ta stilling til hvor grensen skal gå for ytringer på nett.

Det er en krevende debatt, men den er enklere enn den kunne blitt. Det er allerede tatt betydelige grep for å hindre spredning av jihadistisk propaganda og terrorrekruttering. Nå er tida inne for å kalle en spade for en spade, også når det gjelder høyreekstrem voldsforherligelse og rasistiske konspirasjonsteorier.

Til å ligge i nettets ytterkant, skal nettforaene Bærum-angriperen har brukt vært nesten overraskende «konvensjonelle». Bare det viser hvor mye vi har å gå på, når det kommer til å heve terskelen for å oppsøke og bli en del av destruktive nettfora.

At aktiviteten foregår i internettets ytterkant betyr ikke at vi etablerte aktører, enten vi er i pressen, partipolitikken eller i andre deler av samfunnsdebatten, kan senke skuldrene.

Det betyr nettopp at vi må makte å debattere en av vår tids mest betente saker, og det på en måte som ikke bidrar til polarisering, til mistro, til hat, til konspirasjonsteorier og til demonisering. Nå ser vi det motsatte i verden, at ideene som dyrkes i de ekstreme nettforumet, siver inn i mainstream.

Det vil være én del av løsningen. En annen vil være å ta tak i de kantene av samfunnet hvor de færreste av oss beveger oss. Politiets overvåkning av disse sidene og miljøene har tatt seg opp de siste åra, men vi er ikke i mål. Samtidig er det ikke en jobb vi kan gjøre alene. Den må også gjøres gjennom internasjonalt samarbeid.

Gårsdagens angrep har satt Norge og den norske regjeringen i en særstilling for å jobbe for et slikt internasjonalt initiativ. Med våre knappe fem millioner innbyggere har vi ikke bare opplevd det som ser ut til å være det siste i en rekke høyreekstreme terrorangrep i verden i år. Vi har også angrepet som gang på gang framheves som en inspirasjonskilde fortsatt friskt i minne.

Det er på tide med et nådeløst oppgjør. Der kan Norge lede an.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.